Nei faaaaaan er det ikke 31 dager i november?

I går kveld kom jeg på at det muligens var noe med første desember dagen etterpå og kanskje noe med et barn og en kalender også. 
Årets mor.
Saken er at mormor hadde kjøpt kalender fra forskerfabrikken, men den er innhold og ikke så kalendrete i seg selv, så det må jo presenteres på noe vis, fant jeg ut i går kveld, og ikke fant jeg den kosekosekoselige pakkekalenderen fra Panduro fra min egen barndom, og så tenkte jeg at jeg får henge på en snor, men med hva da, plastklesklyper? Det orker jeg ikke ha midt i glaninga helt fram til julaften.
Årets far tok denne krisen liggende på sofaen mens han så Young Morse.
Årets mor endte med å stappe alle posene i vinduskarmen.
Årets barn var strålende fornøyd og nesten litt forskrekket på morgenen første desember.
SÅ glad jeg kom på det, i hvertfall.

Det ser strålende ut på bilder!
Litt mer billigsalg-på-poser i virkeligheten.
Neste år. Da dere.
Da begynner jeg i september.


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...