Nå har sønnen den enbårne, min altså, ikke gud sin, gått hen og blitt ganske forkjølet, det hostes og skralles i brystbein og lunger og snørrpapiret flagrer ut av bokser og ned på gulv, og jeg, som intet immunfosvar har (jo, jeg HAR jo, men det er litt ufunksjonelt) er også syk, og i tillegg ramla jeg i trappa da jeg bar ned en pose gamle bleier og en stor myk dyne, som jeg altså havnet under, ikke oppå, takk flaksen, og så skal man spørre BRAKK DU NOE og da kan jeg faktisk si at jo, det gjorde jeg. Alle neglene på den ene hånden. Hvordan nå det gikk til, for jeg fikk ikke tatt meg imot, ettersom jeg bar på dyner og poser, jeg ramla på ryggen og skuldra og glei videre ned trappa, og er ganske lemster. Og har vondt i fingrene.
Jeg ser for meg at det blir så som så med resten av julevasken, vi er riktignok to voksne, men jah, jeg ser for meg at det blir så som så med julevasken. For nå blir det sofaen en stund framover, og det er fint om sønnen den enbårne kan bli frisk snart og komme seg på skolen så jeg slipper å dele den med ham, for han er ikke så god til å være slapp når han er syk, og jeg vil bare være slapp i fred, takk. Om jeg kan komme med et ønske så er det å bli frisk til lillejulaften så vi kasta mattene ut til snevask, og deretter får pynta treet, men alternativt da, frisk til julaften så det blir julaften. Men det blir som det blir og man får bare se det an og slutte å bære ting i trapper iført ullsokker.
4 kommentarer:
Åh nej, vilken otur😬😕 Krya på er!
Takk! Det var jo flaks at det ikke gikk verre også, men nå holder vi tomler for at julaften blir med alle deltagere.
Ja men fy vilken otur! Och ja, det blir som det blir. Jag är framkommen nu till min sjuka son i Andalusien. Lille vännen så ynklig han är! Hoppas han blir frisk snart men vi får väl se. Och hoppas han inte smittar nån av oss, men det gör han väl. :(
Det gjør han nok...men i det minste går vi ikke rundt i koronapanikken lengre.
Legg inn en kommentar