I morrest hadde familien en liten uenighet vedrørende hvorvidt jeg lignet mest på Solkongen eller en gammel engelsk dommer. Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat gammel måtte være med men det kan også være at gammel betyr mer mot gammeldags, det var iallefall forklaringen som ble servert.
En uke med duskregn tidvis forsøkt avhjulpet med neddusjing i Stockholms lett kalkholdige vann har ikke gjort underverker for sveisen. Med mindre man regner Solkongens tilbakekomst som et under, det kan man jo.
I går satt vi med noen venner på en uterestaurant i Sundbyberg, jeg skjønte etterhvert at de andre frøys, men jeg er så isolert i denne tovede ullua som vokser ut av skalpen at jeg fryser ei mere. Eller går ikke hår under kategorien ull? Saueull og folkeull, må vel være to sider av samme...fiber? Varmt er det i alle fall. Stort. Krøllete.
Ellers går jeg rundt og er besviken på mine stockholmskompiser, her er man her i en måned og så er det den siste uka, da man er opptatt med jobb, at alle kommer krypende ut av Radio Silence og vil omgås. Greit nok, så har man kanskje vært hjemme i Japan i en måned eller har flyttet til Dalarna eller har havnet på sykehus med hjernerystelse, men likevel. Jeg har jo flyttet til Kirkenes. Jeg er ikke akkurat tilgjengelig i hverdagen.
Det var vel kanskje særlig i dag det ble litt rart, da vi hadde en konkret avtale om å møtes i helgen, men Dalarna ikke sa noe mer om det, plutselig, og Hjernerystelse ikke møtte som avtalt. Særlig Hjernerystelse blir man jo da litt bekymret over.
Vi går alle tre (The Fig, the Stig og the Twig, ikke jeg, Dalarna og Hjernerystelse) og kjenner på at nå er vi omternt ferdige her. Samtidig som det jo faktisk gjenstår en fjerdedel av tiden.
Vi har fortsatt en lang liste med ting vi vil gjøre og den blir vi ikke ferdige med, og det er jo litt fint. Vi får se hva vi gjør den siste uken, det skal inn to dager med jobb der og så hadde det jo vært fint å møte noen fra Stockholmsgjengen igjen om de dukker opp av mørtna igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar