Jeg tenker på dette med kastingen. Å kaste en ting hver dag fordrer jo at man har huset fullt av skrap som ikke har noen verdi for andre heller.
I dag har jeg kastet en årgang av klassekampen; 2005.
Jeg har jo ikke en årgang av klassekampen liggende til kastings. I dag har jeg kastet en blikkboks som kunne ha vært fin å ha penner i, men jeg har en sånn allerede, og noen plastkaktuser jeg lagde for et år siden som har vært pynt i en blomsterkrukke. Men jeg må lete for å finne. Det vi har mest av er jo ikke gamle årganger av aviser, men for eksempel barneleker. Bare teit å kaste dem. Man kan jo gi bort eller selge, mer logisk det. Så jeg tror jeg må revurdere "kaste én ting om dagen"-løftet mitt. Samtidig kommer jeg ikke til å legge ut en ting til salgs hver dag, det blir for slitsomt og styrete. Jeg kan legge en ting i en fretex-pose hver dag. Men det ligger allerede i løftet at det skal være en pose i uka.
Og så tenker jeg at å for eksempel ta de tre knaggrekkene som har stått lent opp mot veggen i boden i fire-fem år nå til hytta, det er jo helt riktig bruk. Det er jo derfor vi har spart på så mange ting, i tilfelle vi får bruk for dem. Jeg trenger knagger på hytta.
Jeg får tenke sånn: en ting ut av huset om dagen. Lykke til.
(Så får vi ta et raid med å selge unna litt barneleker når det nærmer seg jul.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar