Livstegn fra lasarettet

Jendor har hatt så inn i hampen masse vannkopper, under føttene og inni ørene og munnen og nesa og kroppen er helt dekket. Han har ikke sovet og ikke spist, og nå begynner det endelig å gå litt bedre. Han skulle egentlig vært på SFO disse tre første dagene av denne uka, jeg skulle jobbet, men i dag pakket vi ham i bilen og kjørte til Finland for vi hadde brakkesjuke alle tre og trengte litt LUFT. Og ruissipsi. Og ruisleipä, men akkurat det hadde de ikke, merkelig nok. 
 
Og nå trenger jeg å sove i min egen seng, for først har jeg sovet i Jendor sin seng fordi jeg var syk, og så har jeg sovet i Jendor sin seng fordi han sov på sofaen inne på hybelen, fordi det hjalp mot kløen å ligge inntil en sofarygg, men så våkner han og da vil han sove i vår seng, og nå har jeg sagt at han skal sove i SIN seng, for nå klør det ikke og jeg vil sove i min, men så får vi se da, hvor lang tid det tar før det tasler ute i gangen og han er på vei inn til oss. Ofte har jeg ikke rukket å sovne før det skjer og det er så vanskelig å sovne med en albu i øret og en fot på blæra. 

Jeg trenger også å dra på hytta, men det blir vel kanskje verandaen. Sånn er det. Vi har appelsiner og reiskinn her og.

Det blir nok en litt roligere påske en planlagt, men æh. Noe finner vi vel på.

Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...