Skating away on the thin ice of a new day

I går kveld hadde jeg helt magesår over arbeidsmengden, i dag er jeg mer rolig. Kom på at jeg skal jo sy guttekofte i tillegg, men det gjør liksom ingenting.  Det er vel bare å gjøre det. Og hvem sier at tre soloutstillinger på et år er mye? Det er bare samfunnets konvensjoner som har lurt oss til å tro at det skal ta et år å jobbe fram en solo. Jeg tror dessuten at jeg er ferdig med den ene. Nesten. Og det er jo nesten som kaster mannen av hesten, for å rette opp i den misforståelsen, men altså, nesten ferdig. 

 

OG i dag fikk jeg gjort en prosjektsøknad ferdig. Hu hei som det går. Det er mulig den kunne vært bedre. Det er mulig jeg i min nåværende tilstand ikke kan skrive bedre prosjektsøknader. Man kan jo alltids sitte og småfile på en søknad i tre dager etter at den egentlig er ferdig...og jeg tror faktisk at den småfilingen gjør ganske mye. Forskjellen på en søknad og en gjennomarbeidet søknad, liksom. 

Så krysser jeg fingrene for at jeg ikke får et utsmykningsoppdrag jeg har sagt ja til å søke på, og som jeg hadde glemt, men jeg har ikke hørt noe så da går det nok bra, og så lurer jeg på om jeg rett og slett skal si fra meg en av jobbene men da må jeg gjøre det før jeg begynner å skrive om det her så det ikke blir feil. Og da må jeg tenke litt mer. 

Nå har jeg tre rom her på bygget. Jeg har konstant dårlig samvittighet for de to rommene jeg ikke er på. Hadde jeg visst at jeg skulle plages av det faktum at jeg ikke kan celledele på makronivå når jeg leide de andre rommene hadde jeg kanskje ikke gjort det. Nå sitter jeg for eksempel og skriver søknad på tegnekontoret (for der er det et skrivebord). Da er jeg ikke på de andre rommene som jeg betaler i dyre dommer for, og jobber med utstillinger. Huff, for et sløseri. 

Der plinget selvangivelsen inn i innboksen. Jeg har jo ikke engang gjort årsregnskapet så det er ikke bare å hive seg over den, men det er en påminnelse om å KOMME I GANG MED DET SATANS ÅRSREGNSKAPET. Når det er gjort kan jeg konsentrere meg om alt annet uten forstyrrelser. Men mens jeg gjøre den kan jeg ikke være på to andre rom samtidig. 

Jeg må nesten lære meg å leve med det.  

Edit: Nå kom the Stig inn og sa at å gjøre DET SATANS ÅRSREGNSKAPET er en veldig dårlig prioritering når man har to soloutstillinger å gjøre ferdig. 

Han har kanskje rett. Han er det nærmeste jeg kommer en assistent, og da er det enda noen mil igjen, så jeg får kanskje høre på ham.