Åh hva HAAAAAR jeg gjort, forbrukerutgaven, episode tre tusen

Den der sidebaren med blogger jeg kan stå for at jeg leser, funker ikke lengre helt. Vet ikke hvordan jeg skal fikse det. 

I dag har jeg syndet. Det føles iallefall sånn. Jeg har kjøpt en datamaskin. Og det er så irriterende at jeg alltid må gå gjennom denne dansen med meg selv. For, TRENGER jeg nå egentlig dette produktet da? Jeg haaaaaaar jo datamaskin. 

Saken er at jeg har tilogmed to. Og det var ganske lurt, for jeg har en stor dyr som jeg bestemte meg for å slutte å reise med, og heller ikke drasse med meg på jobb fra minus førti til pluss tyve hver dag, så jeg kjøpte en liten macbook air, utgått utgave. Og nå har jeg en stor macbook pro som har vart i åtte år og fortsatt nesten fungerer så det tror jeg var lurt. 

Problemet er at når jeg skal drive med litt større filer så funker det ikke så bra lengre. Og ingen av maskinene har batterikapasitet. De kan klare seg uten batteri i kanskje 15-30 minutter før de plutselig skrur seg av. Den store lader ut batteriet mens den står på strøm, altså mens ledningen er i, om den føler at ting blir belastende. Og for å sitere en lege i min omgangskrets: er det egentlig et problem?

Jeg vet ikke. Begge maskinene kan jo stå på strøm. Jeg MÅ ikke arbeide på reise. Jeg kan holde meg i nærheten i en stikkontakt. Det er litt dumt om maskinen skrur seg av midt i ett teams-møte (belastende oppgave) men det har foreløpig ikke skjedd. Lillemaskinen klarer ikke bilderedigering i særlig grad, et eller annet problem har oppstått, men da har jeg den store. 

Problemet er at en ny stor maskin koster 57.000. 

Det kan jeg ikke betale for en maskin bare fordi jeg har problemer med batterikapasiteten. Jeg har kompromisset litt på speksene og kan kjøpe en til 50.000. Det kan jeg heller ikke forsvare å betale for å slippe problemer med batterikapasiteten. Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg gjør. 

Jeg følger med på en outlet-side der omtrent nye maskiner selges, for en tid siden dukket det opp en eldre modell til 8000, ikke en sånn stor, men som erstatning til lillemaskinen min, det eneste er at den ikke har magsafe. Dette er den ene modellen som ikke har magsafe. For dere som aldri var så dumme at dere begynte med mac, kan jeg si at strømmen som går inn i maskinen er festet med en magnet. Sånn at om man snubler i ledningen er det ledningen som farer ut, ikke maskinen som farer i gulvet. Dette fungerte så bra at apple solgte færre maskiner, så det sluttet de med, men da var røsten som sa ÆRLIG TALT så unison at de begynte med det igjen. 

Jeg funderte på viktigheten av en sånn magsafe så lenge at alle maskinene til 8000 ble utsolgt og den neste lå på 13.000. Jeg lovte meg selv at om de dukket opp igjen skulle jeg sannelig ikke fungere mer på magneter og bare kjøpe en maskin med fungerende batteri. Det holder med én maskin med fungerende batteri, da får jeg bare planlegge så jeg har strøm når jeg bruker den kraftige maskinen. Det har jeg jo gjort hittil. Men tenk å ha en maskin med fungerende batteri! Jeg kan reise og jobbe! Holde foredrag og bruke egen maskiin! Sitte i sofaen med macen i fanget!

I dag dukket det opp igjen en eneste maskin til 8000 på den siden. 

Jeg funderte.

Selvfølgelig. For treeeeeenger jeg egentlig en maskin? Jeg gjør vel ikke det?

 

Nå har jeg kjøpt den, og er full av tvil og dårlig samvittighet. Jeg har jo maskin! Jeg har tilogmed to! 

Nei for nå har jeg tre! Åååååh hva har jeg gjort. Samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg litt til en maskin med batterikapasitet. Det blir jo deilig. Og så håper jeg at den store holder noen år til. For jeg orker ikke drive å akkodere med meg selv på denne måten.