i går skren jeh em hel meil uil slveig uetn ¨å se på yastaturet, kanskje hun trodde heg bar full.
JEH hat uakkefall ikkr fått noe svar.
Det er kov å trukke på returntasten, men det er liyy kjehelih å gjore det for mhe.
der er bansjeli. Men det er uouchmetode!
Keh tror ikke jeh kommer uil å konbertere. seln om der abogtil går onerraskende bra.
Særlih g er banseli å fonnr, mren i oh.
NPå er jeg på skolen oh trisk ibjem, iallefall nesyen.
Jeh hleder meh neldih til helj. Ha skal jeh kaskje kasjhe få nesøk, men jeg ytror ikke dey, oh ellers.....kose men.
Fette bke en posr med liye innjold men mue staffasje, akkeurat som desihn.
ok, sånn er Bergen:
Jeg kunne sverge på at jeg hørte en hval som sang i gata her.
Veldig rart. Den må ha kommet opp Puddefjorden og veltet seg på land, men jeg har i grunnen ikke hørt noe om det på radioen.
Kan hvaler synge på land forresten?
Vært elektriker her i dag, vi har jo ikke hatt lys over kjøkkenbenken siden ...årevis. Lenge iallefall.
Det er rart med det, jeg vet jo at det er noe galt med spottene og jeg ser jo at ledningene begynner å bli svarte, men allikevel er jeg veldig bekymret for at han skal kaste et blikk på lampene og si "det er peren som e gåen". Helst sikker på at han skal si det faktisk. Det er derfor jeg aldri går til legen heller, jeg er overbevist om at legen skal si "du har ikke vondt i ryggen, du har bare glemt å ta kleshengeren ut av skjorta."
Det er rart med det der, jeg har jo ikke sånn overvettes respekt for autoriteter egentlig, jeg forventer alltid at folk skal behandle meg med samme respekt som jeg viser dem. Men når det kommer til fagfolk...
...jeg tror egentlig jeg bare misliker sterkt å ta feil. Det har nok ikke noe med autoriterer å gjøre når jeg tenker meg om, men for mange runder med "Geni" i oppveksten.
Men det vær ikke pæra, det var trafoen. Og veldig dårlig kvalitet på lampene. Noe elektrikeren mente huseieren kunne skifte selv, og det er vel og bra, men jeg vil ha lys. Nå.
Så det blir kanskje selvoppkobling av trafo med telefonsupport fra en elektrikeronkel, for huseieren har ganske mye å gjøre om dagene.
Veldig rart. Den må ha kommet opp Puddefjorden og veltet seg på land, men jeg har i grunnen ikke hørt noe om det på radioen.
Kan hvaler synge på land forresten?
Vært elektriker her i dag, vi har jo ikke hatt lys over kjøkkenbenken siden ...årevis. Lenge iallefall.
Det er rart med det, jeg vet jo at det er noe galt med spottene og jeg ser jo at ledningene begynner å bli svarte, men allikevel er jeg veldig bekymret for at han skal kaste et blikk på lampene og si "det er peren som e gåen". Helst sikker på at han skal si det faktisk. Det er derfor jeg aldri går til legen heller, jeg er overbevist om at legen skal si "du har ikke vondt i ryggen, du har bare glemt å ta kleshengeren ut av skjorta."
Det er rart med det der, jeg har jo ikke sånn overvettes respekt for autoriteter egentlig, jeg forventer alltid at folk skal behandle meg med samme respekt som jeg viser dem. Men når det kommer til fagfolk...
...jeg tror egentlig jeg bare misliker sterkt å ta feil. Det har nok ikke noe med autoriterer å gjøre når jeg tenker meg om, men for mange runder med "Geni" i oppveksten.
Men det vær ikke pæra, det var trafoen. Og veldig dårlig kvalitet på lampene. Noe elektrikeren mente huseieren kunne skifte selv, og det er vel og bra, men jeg vil ha lys. Nå.
Så det blir kanskje selvoppkobling av trafo med telefonsupport fra en elektrikeronkel, for huseieren har ganske mye å gjøre om dagene.
ok, sånn var stockholm:
Dag en: vi ankommer. Ganske tidlig tror jeg. Sjekker litt inn, men rommene ikke klare før om mange timer. Drar på messen og møter de andre som har kommet før for å pakke opp.
Dag to. Begynner å bli litt urven liksom? Vondt i halsen.
Sjåppet litt likevel. En veldig fin kjole. og så en bluse som jeg ikke gadd prøve for jeg var så varm og kald og sliten og vondt i halsen liksom? Viste seg å ikke passe. Samefolkets dag så vi spiser i frokostsalen enda det koster penger. De spiller klassisk musikk på veldig lav styrke, så den trenger bare igjennom på de dramatsike partiene, ellers høres det ut som en gåen vifterem. Litt vifteremslyd, så DA-DUM-DA-DUM-DADADA- DUM. Skummel frokost.
Dag tre. Eller var dette også dag to? Traff Karlo, min yndlingsbalkaneser gjennom alle tider, og hans fantastiske kjæreste Hedvig. Vi var i Gamla Stan og drakk noen øl.
Dag tre. Så det forrige må også ha vært dag to. Hm, nei det stemmer ikke, eller jo, dag tre, traff Karlo og Hedvig igjen, denne gangen på messe, viste dem tingene mine, god respons, ble syk, dro hjem. Holdt sengen. De andre dro på bransjetreff.
Thomas hadde ikke rom og måtte bo på vårt rom, han snorket, men oppførte seg ellers eksemplarisk.
Dag fire. Trodde jeg var frisk og dro på messe, kom på messe, skjønte jeg var syk, dro hjem. Karet meg opp til ambassademottakelse.
Underveis her har selv jeg i mitt stort sett pågående fravær skjønt at jeg på noe vis har reist fra Bergen med 3dje klasse møbel, men ankommet med VKI drama. Verdens snilleste dramaklasse, da, men likefullt drama.
Dag fem. Frank Ole drømt et eller annet om slanger og våknet og husket han var i Sverige som jo er utlandet og hopper ut av sengen overbevist om at det er farlige svenske slanger i den. Skjønte ikke hva som skjedde men lo veldig da han forklarte det på kvelden.
Karet meg på messe? Eller? Nei, skippet byvandring med klassen. Begynner å bli lei av ICAsalater men er takknemlig for å iallefall noe næringsinntak. Savner mykt snørrpapir, på hostellet fås kun sandpapir p60.
Dag seks. En eller annen fest eller middag. Var der eller var der ikke og gikk, aner ikke. ICAsalat. Bramhultsjus.
Dag syv. Det skulle vel vært i dag, men da er gårsdagen borte, tror jeg.
Gårsdagen: Hadde vakt på messen, fikk kontakt med en dame som var interresert i møbelet mitt, men nøs det bort. Nøs sikkert 36 ganger på rad og var fri for snørrpapir, klarte ikke slutte nyse, klarte ikke holde på henne.
Skulle være med på å ta ned standen vår, men var syk og ble sendt hjem.
Dag ni. Nei nå er det alt for mange dager her.
Dro hjem, vondt i ørene på flyet, ingen overraskelse, ba flyvertinnene ordne sånn kopp til meg, men de sa jeg skulle blåse ut dottene, jeg sa det er umulig, kan jeg værsåsnill å få kopp med varmt i, de sa, nei det er for sent, du må gå til legen med ørene dine, det er farlig å fly med sånne ører, trommehinnene kan sprenges, så gikk de, så tok flyet av.
Ble midlertidig døv men ingenting sprengt.
Ankom bergen, møtt av verdens snilleste kjærest.
Ingen begivenhetsrik tur.
Dag to. Begynner å bli litt urven liksom? Vondt i halsen.
Sjåppet litt likevel. En veldig fin kjole. og så en bluse som jeg ikke gadd prøve for jeg var så varm og kald og sliten og vondt i halsen liksom? Viste seg å ikke passe. Samefolkets dag så vi spiser i frokostsalen enda det koster penger. De spiller klassisk musikk på veldig lav styrke, så den trenger bare igjennom på de dramatsike partiene, ellers høres det ut som en gåen vifterem. Litt vifteremslyd, så DA-DUM-DA-DUM-DADADA- DUM. Skummel frokost.
Dag tre. Eller var dette også dag to? Traff Karlo, min yndlingsbalkaneser gjennom alle tider, og hans fantastiske kjæreste Hedvig. Vi var i Gamla Stan og drakk noen øl.
Dag tre. Så det forrige må også ha vært dag to. Hm, nei det stemmer ikke, eller jo, dag tre, traff Karlo og Hedvig igjen, denne gangen på messe, viste dem tingene mine, god respons, ble syk, dro hjem. Holdt sengen. De andre dro på bransjetreff.
Thomas hadde ikke rom og måtte bo på vårt rom, han snorket, men oppførte seg ellers eksemplarisk.
Dag fire. Trodde jeg var frisk og dro på messe, kom på messe, skjønte jeg var syk, dro hjem. Karet meg opp til ambassademottakelse.
Underveis her har selv jeg i mitt stort sett pågående fravær skjønt at jeg på noe vis har reist fra Bergen med 3dje klasse møbel, men ankommet med VKI drama. Verdens snilleste dramaklasse, da, men likefullt drama.
Dag fem. Frank Ole drømt et eller annet om slanger og våknet og husket han var i Sverige som jo er utlandet og hopper ut av sengen overbevist om at det er farlige svenske slanger i den. Skjønte ikke hva som skjedde men lo veldig da han forklarte det på kvelden.
Karet meg på messe? Eller? Nei, skippet byvandring med klassen. Begynner å bli lei av ICAsalater men er takknemlig for å iallefall noe næringsinntak. Savner mykt snørrpapir, på hostellet fås kun sandpapir p60.
Dag seks. En eller annen fest eller middag. Var der eller var der ikke og gikk, aner ikke. ICAsalat. Bramhultsjus.
Dag syv. Det skulle vel vært i dag, men da er gårsdagen borte, tror jeg.
Gårsdagen: Hadde vakt på messen, fikk kontakt med en dame som var interresert i møbelet mitt, men nøs det bort. Nøs sikkert 36 ganger på rad og var fri for snørrpapir, klarte ikke slutte nyse, klarte ikke holde på henne.
Skulle være med på å ta ned standen vår, men var syk og ble sendt hjem.
Dag ni. Nei nå er det alt for mange dager her.
Dro hjem, vondt i ørene på flyet, ingen overraskelse, ba flyvertinnene ordne sånn kopp til meg, men de sa jeg skulle blåse ut dottene, jeg sa det er umulig, kan jeg værsåsnill å få kopp med varmt i, de sa, nei det er for sent, du må gå til legen med ørene dine, det er farlig å fly med sånne ører, trommehinnene kan sprenges, så gikk de, så tok flyet av.
Ble midlertidig døv men ingenting sprengt.
Ankom bergen, møtt av verdens snilleste kjærest.
Ingen begivenhetsrik tur.
obbe og sdår
då er jeg bå bedede iggen.
I dag står jeg på stand, siste dag av messa. Det er sånn åpen dag, det vil si at vanlige folk kommer og ser på. De andre dagene har det vært presse og produsenter.
Det er joikke til å unngå at man snufser litt når man er så til de grader forkjølet, og det er kanskje ikke så lekkert når man står og skal representere khib, men ikke så mye å gjøre med.
Lampen ved sine av hylla mi er laget av gryteskrubber og Veronica Møgster og en av favorittene mine på vår stand.
årets event
Grunnen til at jeg ikke rapporterer fra årets dezign event er ikke fordi alt er vanvittig spennende og jeg löper rundt og suger opp impulser som en liten bygg-selv-tornado, men fordi jeg har benyttet anledningen til å bli syk. Jeg passet på å ta det nå jeg, så jeg ligger på hotellrommet og snurrer og går glipp av pressekonferanse og messe og bransjefest og sjåpping. Jaja.
Först var jeg litt sur for det, men altså, jeg liker jo ikke så godt å väre sammens med folk heller, og jeg er faktisk mökk lei design.
Eller, jeg er jo ikke lei design, men jeg er litt lei (litt, hör på henne) av at alt dreier seg om designere og folk med penger, at vi på skolen skal rette oss etter designbutikker og dyre merker, interiörbutikker og trender, og veldig lite om ...folk.
Design er jo et overskuddsprodukt. Her. Mens jeg synes design skal väre en byggestein. Jeg mener, jeg foretrekker å se på design som et verkröy, mens det mer og mer er blitt et mål i seg selv.
Jeg synes man må se i öynene at forbruket i seg selv er en trussel mot utviklingen, knapphet på ressurser kommer til å bli et problem, vel, er det allerede, bare ikke for oss da, vi har jo sikret oss parten, og derfor pröver jeg som designer å jobbe litt rundt dette med forbruk og gjenbruk, og lander vel igjen og igjen på at trender, de skifter fort, og kan väre usunne for kloden. Men de er der. Derfor gjör jeg sånne ting som de fire bordene som stripses sammen og blir en bokhylle, for det er sånne ting som jeg synes folk kan gjöre selv, uten å kjöpekjöpe nytt. Jeg ekspeimenterer litt med sånne lösninger. Mens lärerne mine, og de fleste her i bransjen, mener at lösningen er å lage tidlöse klassikere. "Jamen, vi trenger ikke å tenke på at vi bidrar til ökt forbruk, for vi lager tidlöse klassikere"
Ok, unnskyld meg, men nå må jeg nok overraske dere og fortelle at det er forbausende få stoler, bord og sofaer som blir tidlöse klassikere. Vi er alle påvirket av trender, vi retter oss inn etter trender for å få sölgt produktene våre, og det er bare å se det i öynene.
Lösningen på forbruket som problem er IKKE å lage tidlöse klassikere, for ved å lansere fire nye serier hvert år, utdaterer du dine egne gamle produkter, fordi folk får lyst på det nye du har laget, du har jo akkurat presentert det med det mål for öye, at folk skal kjöpe det, hva?
DERFOR blir jeg lei av design. En ting er å ikke se at det er et problem, en annen ting er å fornekte at det finnes, men det verste er i grunnen å late som man gjör noe med det, ved å se en annen vei.
Mumle mumle.
Först var jeg litt sur for det, men altså, jeg liker jo ikke så godt å väre sammens med folk heller, og jeg er faktisk mökk lei design.
Eller, jeg er jo ikke lei design, men jeg er litt lei (litt, hör på henne) av at alt dreier seg om designere og folk med penger, at vi på skolen skal rette oss etter designbutikker og dyre merker, interiörbutikker og trender, og veldig lite om ...folk.
Design er jo et overskuddsprodukt. Her. Mens jeg synes design skal väre en byggestein. Jeg mener, jeg foretrekker å se på design som et verkröy, mens det mer og mer er blitt et mål i seg selv.
Jeg synes man må se i öynene at forbruket i seg selv er en trussel mot utviklingen, knapphet på ressurser kommer til å bli et problem, vel, er det allerede, bare ikke for oss da, vi har jo sikret oss parten, og derfor pröver jeg som designer å jobbe litt rundt dette med forbruk og gjenbruk, og lander vel igjen og igjen på at trender, de skifter fort, og kan väre usunne for kloden. Men de er der. Derfor gjör jeg sånne ting som de fire bordene som stripses sammen og blir en bokhylle, for det er sånne ting som jeg synes folk kan gjöre selv, uten å kjöpekjöpe nytt. Jeg ekspeimenterer litt med sånne lösninger. Mens lärerne mine, og de fleste her i bransjen, mener at lösningen er å lage tidlöse klassikere. "Jamen, vi trenger ikke å tenke på at vi bidrar til ökt forbruk, for vi lager tidlöse klassikere"
Ok, unnskyld meg, men nå må jeg nok overraske dere og fortelle at det er forbausende få stoler, bord og sofaer som blir tidlöse klassikere. Vi er alle påvirket av trender, vi retter oss inn etter trender for å få sölgt produktene våre, og det er bare å se det i öynene.
Lösningen på forbruket som problem er IKKE å lage tidlöse klassikere, for ved å lansere fire nye serier hvert år, utdaterer du dine egne gamle produkter, fordi folk får lyst på det nye du har laget, du har jo akkurat presentert det med det mål for öye, at folk skal kjöpe det, hva?
DERFOR blir jeg lei av design. En ting er å ikke se at det er et problem, en annen ting er å fornekte at det finnes, men det verste er i grunnen å late som man gjör noe med det, ved å se en annen vei.
Mumle mumle.
stålkom
Jeg er i ståkålm med klassen på möbelmesse. Jeje. Svensker er sannelig lett å formärme!
Ei i klassen sto og snakka med en svenske, han hadde värt i Bergen, må vite (hun er veldig pen hun i klassen) og han ville gjerne konversere om den gata der det er kunst for mange millioner, på gata. Ikke i gallerier, men på gata. Den gata hadde ikke min klassekamerat hört om, og hun snudde seg mot meg, og spurte om jeg visste hvilken gate han mente. Jeg skjönte det heller ikke, men jeg prövde nå å finne ut av det, stilte litt spörsmål og sånn (konverserte), men fant vel ikke akkurat ut av det og smilte og sa nei, nå lyver du. (Litt oppesen i dag, samefolkets dag og alt, vettu!)
Hvorpå han snöftet, himlet med öynene, og snudde seg bort.
Han var vel ikke vant til nordnorsk friskhet, kan jeg tenke meg.
Men nå lurer jeg på om han mener keramikkflisene i Strandgaten? Han var veldig sparsom med opplysningene, men det må vel nesten ha värt det han mente.
Ei i klassen sto og snakka med en svenske, han hadde värt i Bergen, må vite (hun er veldig pen hun i klassen) og han ville gjerne konversere om den gata der det er kunst for mange millioner, på gata. Ikke i gallerier, men på gata. Den gata hadde ikke min klassekamerat hört om, og hun snudde seg mot meg, og spurte om jeg visste hvilken gate han mente. Jeg skjönte det heller ikke, men jeg prövde nå å finne ut av det, stilte litt spörsmål og sånn (konverserte), men fant vel ikke akkurat ut av det og smilte og sa nei, nå lyver du. (Litt oppesen i dag, samefolkets dag og alt, vettu!)
Hvorpå han snöftet, himlet med öynene, og snudde seg bort.
Han var vel ikke vant til nordnorsk friskhet, kan jeg tenke meg.
Men nå lurer jeg på om han mener keramikkflisene i Strandgaten? Han var veldig sparsom med opplysningene, men det må vel nesten ha värt det han mente.
veldig spennende overskrift.
I dag kom den der secondskin'en til datamaskinen min. Jeg klarte ikke finne en for eksempel grønn eller gul eller en med bilder på, så det ble kjedelig kontorsvart. Som alltid når posten er involvert ble det litt krøll, men jeg hadde sovet lenge og blodsukkeret fint balansert, så det var ikke noe videre stress.
Jeg ble litt overrasket over at pakken var så enorm, bare. Men lett?
Det viser seg at secondskin'en er pakket inn i metervis med bobleplast, inni en pappeske. Hvis man skal sende en veldig myk ting, som er laget for å beskytte andre ting, er det vel ikke strengt tatt nødvendig å emballere så til de grader?
Men jeg skal ikke klage, nå har vi gjestemadrass, og om jeg ruller bobleplasten rundt magen er jeg klar til å møte rottweileren igjen.
Men jeg skal klage litt likevel, for unødvendig emballasje betyr unødvendig energibruk i frakt, såh.
Og så kom jeg til å tenke på noe. Oljedreven energi er jo veldig, veldig, veldig effektiv. Så da jeg kom på at jeg hadde glemt lyset på ned på badet, (som vel sikkert er av vannkraft, men det var det som satte det hele igang) lurte jeg lenge på om jeg ville forbruke mer energi ved å gå ned og skru av lyset, enn ved å bare la det brenne? Og nå er vel min energi mer miljøvennlig enn elektrisitet, men jeg er jo drevet av mye langtransportert mat, og jeg spiser jo kjøtt og det som verre er, som krever endel energi i produsksjon og frakt. Jeg vet ikke jeg. Jeg regner jo med det er best å skru av lyset, men figenschouenergi er vel ikke uten kostnader den heller.
Hm?
Jeg ble litt overrasket over at pakken var så enorm, bare. Men lett?
Det viser seg at secondskin'en er pakket inn i metervis med bobleplast, inni en pappeske. Hvis man skal sende en veldig myk ting, som er laget for å beskytte andre ting, er det vel ikke strengt tatt nødvendig å emballere så til de grader?
Men jeg skal ikke klage, nå har vi gjestemadrass, og om jeg ruller bobleplasten rundt magen er jeg klar til å møte rottweileren igjen.
Men jeg skal klage litt likevel, for unødvendig emballasje betyr unødvendig energibruk i frakt, såh.
Og så kom jeg til å tenke på noe. Oljedreven energi er jo veldig, veldig, veldig effektiv. Så da jeg kom på at jeg hadde glemt lyset på ned på badet, (som vel sikkert er av vannkraft, men det var det som satte det hele igang) lurte jeg lenge på om jeg ville forbruke mer energi ved å gå ned og skru av lyset, enn ved å bare la det brenne? Og nå er vel min energi mer miljøvennlig enn elektrisitet, men jeg er jo drevet av mye langtransportert mat, og jeg spiser jo kjøtt og det som verre er, som krever endel energi i produsksjon og frakt. Jeg vet ikke jeg. Jeg regner jo med det er best å skru av lyset, men figenschouenergi er vel ikke uten kostnader den heller.
Hm?
bare, folket mitt, liksom
Vi var på kino i går, og så på kautokeino-opprøret. Det vil si, vi så vel "Kautokeino-opprøret". Ok.
Helt grei film, altså. Men det som kanskje er best er at jeg ser for meg at argumentet "folket mitt/folket ditt" vil la meg vinne samtlige diskusjoner her i heimen i, jeg vil anslå, minst en uke, sannsynligvis to. I tillegg til at jeg nok kan være så sur jeg vil om morgenen i lang tid fremover.
Det har sine fordeler å bo sammens med Finnmarks eneste renrasete nordmann.
Helt grei film, altså. Men det som kanskje er best er at jeg ser for meg at argumentet "folket mitt/folket ditt" vil la meg vinne samtlige diskusjoner her i heimen i, jeg vil anslå, minst en uke, sannsynligvis to. I tillegg til at jeg nok kan være så sur jeg vil om morgenen i lang tid fremover.
Det har sine fordeler å bo sammens med Finnmarks eneste renrasete nordmann.
Neinei!
I går da jeg gikk igjennom apotekergata så jeg en narkoman som plutselig bøyde seg ned og plukket opp noe han hadde funnet på bakken. Han hadde funnet seg en pille. "ja, dæn e det jo bare å hive i tjæften" sa han å gjorde akkurat det. Jeg holdt nesten på å si Neinei, du må ikke spise piller du ikke vet hva er!, men gjorde det ikke. Vi går vel ikke etter helt samme standarder der.
Men tenk om det hadde vært hjertemedisin eller noe? Noe farlig?
Men han tok det vel bare som en spennende overraskelse.
Så tenkte jeg litt på, at, kanskje jeg skal gå opp i parken en natt, og strø utover litt vitaminpiller? Narkomane er jo ikke så nøye med kostholdet og er jo ofte bleke og usunne. Jeg mener, det hjelper jo ikke akkurat på å ha vitaminmangel heller.
Jeg tenkte at jeg bare strør utover noen få så skjønner de ikke at det er vitaminpiller, men hvis hele bakken er full av ukjente piller så lukter vel selv de lunta.
Eneste problemet er hvis politiet ser meg, det kan jo bli litt vanskelig å forklare hva jeg holder på med.
Men tenk om det hadde vært hjertemedisin eller noe? Noe farlig?
Men han tok det vel bare som en spennende overraskelse.
Så tenkte jeg litt på, at, kanskje jeg skal gå opp i parken en natt, og strø utover litt vitaminpiller? Narkomane er jo ikke så nøye med kostholdet og er jo ofte bleke og usunne. Jeg mener, det hjelper jo ikke akkurat på å ha vitaminmangel heller.
Jeg tenkte at jeg bare strør utover noen få så skjønner de ikke at det er vitaminpiller, men hvis hele bakken er full av ukjente piller så lukter vel selv de lunta.
Eneste problemet er hvis politiet ser meg, det kan jo bli litt vanskelig å forklare hva jeg holder på med.
Hå jå. Lite graane stress ja.
Nå er bordene pakket og sendt med verksmesteren til Stockholm, og på tirsdag drar jeg dit og monterer dem sammen og står og ser på dem til Stockholmsmessa er over.
Det har vært ganske mye å gjøre de siste dagene. Ukene. Jeg må rømme inn at det er fantaastisk deilig å vite at jeg ikke skal til bake på skolen i kveld, og ikke i morgen heller, og ikke på søndag heller. Jeg skal ikke ha verkstedsklær på igjen på iallefall en uke og jeg skal ikke komme hjem og kaste brødskive i munnen og dra igjen. Jeg skal sovneom kvelden og ikke lure på om liminga holder og hva krompen gjør med overskuddsgavene sine.
Selv om jeg står her og funderer på å dimensjonere ned alt avkappet mitt til samme størrelse og lage en bordplate av det.....og nå i helga er det vel ingen på verkstedet....æh, drit. Jeg blir hjemme.
Det har vært ganske mye å gjøre de siste dagene. Ukene. Jeg må rømme inn at det er fantaastisk deilig å vite at jeg ikke skal til bake på skolen i kveld, og ikke i morgen heller, og ikke på søndag heller. Jeg skal ikke ha verkstedsklær på igjen på iallefall en uke og jeg skal ikke komme hjem og kaste brødskive i munnen og dra igjen. Jeg skal sovneom kvelden og ikke lure på om liminga holder og hva krompen gjør med overskuddsgavene sine.
Selv om jeg står her og funderer på å dimensjonere ned alt avkappet mitt til samme størrelse og lage en bordplate av det.....og nå i helga er det vel ingen på verkstedet....æh, drit. Jeg blir hjemme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)