årets event

Grunnen til at jeg ikke rapporterer fra årets dezign event er ikke fordi alt er vanvittig spennende og jeg löper rundt og suger opp impulser som en liten bygg-selv-tornado, men fordi jeg har benyttet anledningen til å bli syk. Jeg passet på å ta det nå jeg, så jeg ligger på hotellrommet og snurrer og går glipp av pressekonferanse og messe og bransjefest og sjåpping. Jaja.
Först var jeg litt sur for det, men altså, jeg liker jo ikke så godt å väre sammens med folk heller, og jeg er faktisk mökk lei design.
Eller, jeg er jo ikke lei design, men jeg er litt lei (litt, hör på henne) av at alt dreier seg om designere og folk med penger, at vi på skolen skal rette oss etter designbutikker og dyre merker, interiörbutikker og trender, og veldig lite om ...folk.
Design er jo et overskuddsprodukt. Her. Mens jeg synes design skal väre en byggestein. Jeg mener, jeg foretrekker å se på design som et verkröy, mens det mer og mer er blitt et mål i seg selv.
Jeg synes man må se i öynene at forbruket i seg selv er en trussel mot utviklingen, knapphet på ressurser kommer til å bli et problem, vel, er det allerede, bare ikke for oss da, vi har jo sikret oss parten, og derfor pröver jeg som designer å jobbe litt rundt dette med forbruk og gjenbruk, og lander vel igjen og igjen på at trender, de skifter fort, og kan väre usunne for kloden. Men de er der. Derfor gjör jeg sånne ting som de fire bordene som stripses sammen og blir en bokhylle, for det er sånne ting som jeg synes folk kan gjöre selv, uten å kjöpekjöpe nytt. Jeg ekspeimenterer litt med sånne lösninger. Mens lärerne mine, og de fleste her i bransjen, mener at lösningen er å lage tidlöse klassikere. "Jamen, vi trenger ikke å tenke på at vi bidrar til ökt forbruk, for vi lager tidlöse klassikere"
Ok, unnskyld meg, men nå må jeg nok overraske dere og fortelle at det er forbausende få stoler, bord og sofaer som blir tidlöse klassikere. Vi er alle påvirket av trender, vi retter oss inn etter trender for å få sölgt produktene våre, og det er bare å se det i öynene.
Lösningen på forbruket som problem er IKKE å lage tidlöse klassikere, for ved å lansere fire nye serier hvert år, utdaterer du dine egne gamle produkter, fordi folk får lyst på det nye du har laget, du har jo akkurat presentert det med det mål for öye, at folk skal kjöpe det, hva?

DERFOR blir jeg lei av design. En ting er å ikke se at det er et problem, en annen ting er å fornekte at det finnes, men det verste er i grunnen å late som man gjör noe med det, ved å se en annen vei.


Mumle mumle.