Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Nåh.
Bli nå bare bra til helga nå sånn at jeg kommer meg på tur.
Forkledninger
For et misunnelsesverdig forhold til sin egen samvittighet!
Vi her på spinnesiden har ofte et litt annet forhold til det der.
Menn forholder seg til den dårlige samvittigheten som om han var en slags gammel tobakkshandler på hjørnet, i en koselig om enn litt liten butikk. Man kan velge å gå innom og se om han har noe man vil ha, men tobakk er skadelig så det beste er å klare å gå forbi.
Min dårlige samvittighet er ingen gammel tobakkshandler. Han er en overfallsmann med klubbe som står i omtrent hvert smug og bak hvert hjørne jeg går forbi. Pang, så ligger jeg med nesa i asfalten og blør fra et kutt over øyet. Dette har hendt så mange ganger at jeg og den dårlige samvittigheten egentlig kunne ha utviklet et bra slapsticknummer, men sånn er ikke foholdet vårt i det hele tatt.
Mennene våre skjønner overhodet ikke dette . Jeg sier mennene, for nesten alle jenter har lignende forhold til de dårlige samvittighetene.
Mannen sier: Slo han deg i bakhodet?! Hva prater du om? Hvorfor sloss dere?
Du prøver å forklare, men han skjønner ikke. -Du går jo bare inn i butikken og sier hva du skal ha! Slo deg?! Provoserte du ham?
Butikken? Nå er det du som ikke skjønner.
Du prøver å forklare at hver gang du runder et gatehjørne, vet du at han står der, og du prøver å dukke, men du er aldri rask nok, og dessuten hender det ofte at han spenner bein på deg i tillegg.
Mannen sier at han nekter å tro dette om den koselig gamle tobakkshandleren.
En ting ha dere kanskje begge skjønt, og det er at det ofte er Luther i forkledning som driver på, men mannen synes at når man nå har gjennomskuet forkledningen så er det jo mye lettere å gå forbi/ la være å bli slått ned, mens du ser ingen sammenheng i dette, javel, det er Luther, men hva hjelper det å se at det er ham når du ikke klarer å dukke unna fort nok?
Men en ting vil jeg ha sagt. Jeg bytter ham gjerne ut med tobakkshandleren på flekken.
Jeg skulle ønske at menn kunne gjennomskuet ham som den kvinneoverfallsmannen han er, og anerkjent vår dukketrening, og at det ikke er sånn at vi legger oss ned for å blø litt fra øyet hver gang vi går inn i en tobakksforettning, men likevel, jeg tar mye heller tobakkshandleren, hvis de som styrer over dette ikke har noe i mot at jeg bytter.
boing boing
I dag da jeg var havnet i en flymaskin atter en gang, kom flypersonalet TO ganger og spurte oss tre som satt sammen om ingen av oss hadde lyst å flytte, det var ledige plasser lengre bak. Ingen andre spurte de, bare oss, og ikke hadde vi sloss eller noen ting. Siste gangen de kom og spurte hadde de på seg redningsvester og så bekymret ut.
Dama ved siden av meg korset seg stille.
Det verste jeg vet med å fly, er at jeg alltid må ha hjelp av fremmedfolk til å få tak i bagasjen min igjen, den sklir rund oppe i hattehyllene og er umulig å få tak i, jeg ha for korte armer til å nå noe annet en det som er på vei til å ramle ut av seg selv.
Det lukter godt i Kirkenes. Det lukter godt på Høybuktmoen og det lukter godt i Svartaksla, og det lukter...virkelighet. Bergen lukter ingenting.
Søndag!
I morgen drar jeg til Kirkenes igjen. Så jeg må vel pakke på noe tidspunkt. Hvis ikke jeg og mannen heller ser en episode av House. House er stas. Men jeg skulle ønske han fantes i virkeligheten og jobbet med datarelaterte problemer.
I morgen skal jeg forsøke å hente macen, som jo er dekket av sånn applecare plan, som strengt tatt ikke dekker noen ting, men det er greit, den dekker litt mer enn ingenting og når maskinen nå engang er kjøpt i Texas....
da kan man ikke støtte seg til den norske forbrukerkjøpsloven. Men det forundrer meg at de forøker å selge den til norske forbrukere, ettersom den er kjempedyr og dekker mye mye mindre enn den norske forbrukerkjøpsloven. Nåja. Apple er vel ikke kjent for fremadstormende sevice. Og Bergen endra mindre, så Eplehuset i Bergen er jo spennende.
Men det er i morgen altså.
I dag har vi latet oss, og gått en tur, da så vi en stor torsk, som spiste noe på bunnen sånn at sporen kom opp over vannet, og etterpå så vi en bittebitteliten brennmanet, på størrelse med en appelsin kanskje, den var nesten søt, men man må ikke ta på den likevel. Nå var det langt ned da, så ingen fare. Men likevel. Man må ikke ta på dem.
Og så regnet det hele tiden så vi ble veldig våte, selv om vi hadde goretexklær, men mine er ganske gamle, så texen har begynt å gå ut av dem.
Mannen mente å observere at bergensere er vant til å bli våte, så det plager dem ikke.
Jeg er egentlig uenig. Jeg er vant til å være kald, men jeg liker likevel ikke å fryse. Jeg tar på meg mye klær når det er kaldt.
Jeg mener at det faktum at engelskmenn trekker i shorts mye fortere enn finnmarkinger understøtter mitt poeng.
Nå drikker jeg poløl. Dansk poløl med appelsinblomsthonning. Høres fælt ut, men er kjempefriskt!
Jeje!
og jeg bare
I hodet.
Og jeg bare savner macen litt. Den store frykten er at datamennene skal si at nei, her er det ikke noe galt, dette er den mast perfekte macen vi noengang har sett. Ikke noe i veien her. Og så tar jeg den med hjem og så kjører den på med feilmeldingene sine.
Og det er vel det som er mest sannsynlig også.
Nå skal jeg snart hjem til mamma og ødelegge datamaskinen inni tven hennes igjen. Og kanskje det trådløse nettverket hennes også, jeg får se hvordan formen er.
Og i går var jeg ute på byen en tur, det var deilig.
Og snart må jeg finne meg et verksted her i Bergen, det blir deilig. Men kanskje litt dyrt. Men nødvendelig. Det er både for trangt i leiligheten og i hodet å jobbe hjemmefra.
I dag er det lørdag, det også er deilig. Jeg elsker å høre på p2 på lørdager.
Og i år skal jeg ikke pendle mer, det blir iallefall deilig. Bare litt småpendling til nå, så blir det bofasthet.
ikke det nei
Jeg drømte i natt om kongen, han holdt på å sykle meg ned, jeg hadde fruen fra havet sin gamle sykkel, og han var så hyggelig, og så viste det seg at vi bodde på samme ungdomsherberge, ungdomsherberget Rica Artic Hotell, så vi snakke litt sammens under frokosten, og jeg drakk cola og var høy og sprudlende på sukker, noe kongen fornøyd bemerket, og jeg tenkte, endelig har jeg noe å blogge om! Og så våknet jeg og var fornøyd i enda noen minutter før jeg innså at det var en drøm, og bare det, og jeg og kongen hadde nok ikke snakket om følelsen av lim på tennene når man drikker cola til frokost.
ikke det nei
Jeg drømte i natt om kongen, han holdt på å sykle meg ned, jeg hadde fruen fra havet sin gamle sykkel, og han var så hyggelig, og så viste det seg at vi bodde på samme ungdomsherberge, ungdomsherberget Rica Artic Hotell, så vi snakke litt sammens under frokosten, og jeg drakk cola og var høy og sprudlende på sukker, noe kongen fornøyd bemerket, og jeg tenkte, endelig har jeg noe å blogge om! Og så våknet jeg og var fornøyd i enda noen minutter før jeg innså at det var en drøm, og bare det, og jeg og kongen hadde nok ikke snakket om følelsen av lim på tennene når man drikker cola til frokost.
ikke ingenting
det åttende datadrapet siden januar 2008
I går leverte jeg altså inn macverket på reperasjon, og det har jeg jo prøvd på før, men denne gangen fikk jeg faktisk levert den fra meg til en litt irritert bergenser. Køen ble lengre og lengre mens jeg ramset opp alt som var galt, og han forsøkte å skrive ned det jeg sa/misforstå/oversette til bergensk.
Det passer litt dårlig å levere in macverket nå, men jeg har jo traktoren stående hjemme. Den godegamle fujitsuen min. Den er riktignok nærmere fem år, men om man bare gir den litt tid kommer den seg på internett, og mannen og den har vært godvenner mens jeg har vært i Kirkenes.
Så kommer jeg.
I dag gikk den i stykker. Den ville rett og slett ikke slås på.
Hver dag er en fest.
Så kom mannen hjem. Da ville den slå seg på så lett som bare det.
Hver dag en fest.
Her går det unna
Siden sist har jeg kjørt fly, buss og båt, sett verdens lengste sildebord, vært i bryllupp uten at noen ble gift, levert in macverket til reperasjon, gått opp på fløyen, gått ned fra fløyen.
Og snart skal jeg kjøpe kasser på hjul til å ha under sengen, og så må jeg stemme til sametingsvalget, og det er et mareritt. Både fordi jeg ikke vet hvem av tullingene jeg skal stemme på, og dessuten var det nesten umulig å stemme til Sametingsvalget fra Bergen sist, men jeg har bestemt meg for å prøve en gang til for oppdragelsens skyld.
Og så har henderne mine plutselig hovnet opp til småtjukkebollahender, noe som unektelig er litt pussig.
og forresten
Jeg har vel som alle andre opprinnelig gått utfra et man skifter tenner så man ikke sliter ut tennene sine og har virksomme tenner hele livet. Men ærlig talt. Burde man ikke da ha skiftet sånn i tyveårsalderen?
De første årene spiser man jo bare melk og mos, man er så vidt kommet i gang med grovtyggingen, og så faller tennene ut. De kan jo langt fra være utslitte. Eller var opprinnelig forventet levealder tolv år?
Kan jeg aldri tenke meg. Hvorfor får man da tolvårsjeksler? Om man var ment å skulle dø av alderdom i tolvårsalderen fikk man jo ikke mye glede av dem. Det er som å få et fenalår av legen sin i det man får vite at man har en uke igjen å leve.
Her tror jeg det må ha skjedd en blunder et sted, rett og slett.
Tu ba or not...
I dag jobber jeg hjemmefra. Med den stoooore datamaskinen. Den som kan alt. Om den får ta det i sitt eget tempo. Det er så stort generasjo...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...