Ja, ikke skjønner jeg hvor den der energien har blitt av.
Kroppen insisterer på at den trenger en ferie, jeg minner den på at det ikke akkurat har vært fullkjør fram til stipendperioden som starta for bare tre måneder siden og foreslår at den evt kan tenke på den tiden som en lang ferie, Hodet påstår at det ikke gjelds fordi vi ikke hadde fri frivillig, og dessuten ikke hadde fri men bare ikke plass til å få gjort det vi ville, jeg tenker nå mitt om den saken og timene med mobilspilling i "arbeidstiden", Kroppen sier at den må få en langhelg i det minste, jeg lurer den ved å ta fri på fredag men gå på jobb på søndag igjen.
Jeg har prosjektrommet her på Jasspis og kan jobbe stort. Men det er bare en uke så det gjelder å utnytte tiden. Aller helst gjelder det å jobbe hele helgen også men ja nei det er vel åpenbart at det går ut.
The Stig sier at jeg er en eti jævel og må roe ned. Jeg sa meg vel litt halvenig i den påstanden siste gang den ble framsatt, iallefall hva gjelder helga, og the Stig sa at det var første gangen jeg ikke hadde protestert på påstanden om eti jævelskhet.
Men jeg vet ikke hvor eti man er når man har fått prosjektrommet i syv dager og bare jobber der i fem.
Nei, det vet jeg ikke.
Jeg tror jeg går tidlig hjem i dag. Eller, det var planen men jeg må rydde prosjektrommet ettersom jeg ikke kommer til å få lurt Kroppen hit på søndag en gang til, og heisen er ødelagt.
Så nå må jeg bære hundrååttogførti planker opp en trapp først.
Hurra.
og så den utførlige forklaringen (i bilder)
Og grunnen til at jeg ikke bare sendte bilde av kofta mi til henne jeg skule forklare kofta for, var at da var den ikke ferdig. Nå er den litt mer ferdig. Bare noen sånne kjedesømmer igjen på sømmingsmonnet i armene.
Ja. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor fornøyd jeg er med den der kofta jeg.
Får vel sy ei til.
samtaler i hjemmet
The Stig: Koffer har du "blue-butterfly-wedding-cake.jpg" ligganes på skriverbordet på mac-en din?
The Fig: Å. Dét bildet. Æ skulle forklare nån kordan kofta mi så ut.
The Fig: Å. Dét bildet. Æ skulle forklare nån kordan kofta mi så ut.
Det som ikke slutter å forbause meg
Hørte et program på svensk radio i dag, om kulturens kår i Norge. Og det var et helt fint program og alt det der, men ettersom det handlet om Norge snakket alle intervjuobjektene norsk.
Og resultatet av det er at først får man høre en lang utlegning på norsk, og så gjentar programlederen hele resonnementet- på svensk. For svensker forstår jo faktisk ikke norsk.
Altså, ingen oppsummering av det som er sagt, men at hele greia blir gjenntatt, på svensk.
Wow.
Oæo.
Og resultatet av det er at først får man høre en lang utlegning på norsk, og så gjentar programlederen hele resonnementet- på svensk. For svensker forstår jo faktisk ikke norsk.
Altså, ingen oppsummering av det som er sagt, men at hele greia blir gjenntatt, på svensk.
Wow.
Oæo.
Tulletommel
Tommelen min har begynt å bevege seg av seg selv. Og det er faktisk sinnsykt irriterende.
Greit nok at tommelen er en veldig liten kroppsdel, og jeg er jo selvsagt glad for at det ikke er armen eller, si, kroppen fra halsen og ned, som har begynt å bevege seg rundt på egenhånd, men likevel.
Jeg legger merke til det.
Jeg hadde jo hoppetommel en stund når jeg spilte mye fele. Det var litt som dette. Men det var mer logisk, for når man holder buen holder man den liksom i et gravemaskingrep mellom tommelgrabben og deandrefingrenegrabben. Ja, ok, det var en dårlig forklaring. Men det blir litt press på tommelen for å si det sånn. Uvant rolle og derav kanskje en hoppereaksjon. Men jeg ser ikke helt hva det er som har hendt nå som skulle få tommelen til å komme ut av balanse og inn i hoppemodus sånn der hvert tredje minutt. Jeg skulle ønske den ville slutte med det.
Greit nok at tommelen er en veldig liten kroppsdel, og jeg er jo selvsagt glad for at det ikke er armen eller, si, kroppen fra halsen og ned, som har begynt å bevege seg rundt på egenhånd, men likevel.
Jeg legger merke til det.
Jeg hadde jo hoppetommel en stund når jeg spilte mye fele. Det var litt som dette. Men det var mer logisk, for når man holder buen holder man den liksom i et gravemaskingrep mellom tommelgrabben og deandrefingrenegrabben. Ja, ok, det var en dårlig forklaring. Men det blir litt press på tommelen for å si det sånn. Uvant rolle og derav kanskje en hoppereaksjon. Men jeg ser ikke helt hva det er som har hendt nå som skulle få tommelen til å komme ut av balanse og inn i hoppemodus sånn der hvert tredje minutt. Jeg skulle ønske den ville slutte med det.
påh
I dag er jeg bare trøtt.
Jeg har blitt vrangsøvnt og tullete og nå tror jeg rett og slett jeg er litt overtrøtt.
Knisefesten på kjøkkenet under lunsjen tyder iallefall på det.
Jeg har blitt vrangsøvnt og tullete og nå tror jeg rett og slett jeg er litt overtrøtt.
Knisefesten på kjøkkenet under lunsjen tyder iallefall på det.
gnag
I dag har jeg, i et møte som handlet om noe helt annet, gitt en utførlig forklaring på hvorfor bloggen min heter det den heter. Auhf. Men har man sagt a nå man liksom fortsette et stykke ut i alfabetet.
Og nå verker det i fremtennene.
De holder på mye mer sånn nå, enn før. Men tannlegen sier at de sitter fast. Ikke at vi har tatt noen røntgenbilder, hun sa bare at det virker som om de sitter fast.
Jeg må jo sjekke det nå og da, ettersom jeg jo slo dem både inn og ut ved et tilfelle. Altså inn i munnen, og ut gjennom underleppa. Jeg er nok litt ekstra var på tannfølelsen etter det.
Og på blomkålsuppe. Kan ikke spise blomkålsuppe mer, ettersom det var det eneste jeg fikk i meg etter at tennene ble gipsa fast igjen. Kritikk til mine forldre som ikke tenkte på å variere kosten litt mer.
Nå skal jeg gå på et sted jeg har fått tips om og kjøpe suppe. Faktisk.
Og så skal jeg henge greier opp i taket.
Det er min plan.
Og nå verker det i fremtennene.
De holder på mye mer sånn nå, enn før. Men tannlegen sier at de sitter fast. Ikke at vi har tatt noen røntgenbilder, hun sa bare at det virker som om de sitter fast.
Jeg må jo sjekke det nå og da, ettersom jeg jo slo dem både inn og ut ved et tilfelle. Altså inn i munnen, og ut gjennom underleppa. Jeg er nok litt ekstra var på tannfølelsen etter det.
Og på blomkålsuppe. Kan ikke spise blomkålsuppe mer, ettersom det var det eneste jeg fikk i meg etter at tennene ble gipsa fast igjen. Kritikk til mine forldre som ikke tenkte på å variere kosten litt mer.
Nå skal jeg gå på et sted jeg har fått tips om og kjøpe suppe. Faktisk.
Og så skal jeg henge greier opp i taket.
Det er min plan.
Jøsses
Det går bra for meg nå. Ok, huskjæresten er lauskjærest, men det er en midlertidig ordning med snarlig oppgradering av abonnementet.
Men sånn ellers. Altså med jobben min mener jeg. Det er der det går bra.
Jeg har et kjekt og vanskelig oppnåelig stipend, og jeg har fått en utstillingsplass på en av de store kunsthallene her på Stokkeholmen neste sommer. Det er skrekkelig bra.
Altså, skrekkelig. Jeg er forskrekket og har litt skrekk.
Men akkurat det der må jeg si kommer seg.
For jeg husker da jeg kom inn på HDK. Da var jeg glad i fire timer og så gikk jeg i skrekkoma. Og da jeg kom inn på Konstfack: ca det samme. Veldig glad, og så bare HHhhjeeeelp.... hjeeeeelp...
Og da jeg fikk Iaspis-stipendet: Da var jeg glad i sikkert en hel dag, eller halvannen før jeg fikk helt spader over hvordan nå dette skulle ende.
Og utstillingsplassen fikk jeg vite om på torsdag, og først på mandag slo skrekken inn. Nå er jeg litt forsteinet og aner ikke hvordan jeg skal klare å ro dette i land, samtidig som jeg jo som vanlig har klokkertro på meg selv. Selvsagt. Men jeg kan ikke bruke klokkeren til å overbevise hun andre, skrekken kjører sitt eget parallelle og selvstendige løp. Det er altså samtidig både velfortjent og en kommende katastrofe.
Jeg vet ikke helt hvordan det går an, men det er jo så mye jeg ikke forstår.
Så det går bra. Jeg sier det til meg selv flere ganger om dagen. Jøsses, det her går bra.
Og da svarer jeg: ja nå ja. Men hvem kan spå om fremtiden?
Jeg er en skikkelig gledesdreper. Men jeg prøver jo å ikke høre for mye på meg. Eller, jo, på meg som sier
Jøsses. Det her går bra.
Men sånn ellers. Altså med jobben min mener jeg. Det er der det går bra.
Jeg har et kjekt og vanskelig oppnåelig stipend, og jeg har fått en utstillingsplass på en av de store kunsthallene her på Stokkeholmen neste sommer. Det er skrekkelig bra.
Altså, skrekkelig. Jeg er forskrekket og har litt skrekk.
Men akkurat det der må jeg si kommer seg.
For jeg husker da jeg kom inn på HDK. Da var jeg glad i fire timer og så gikk jeg i skrekkoma. Og da jeg kom inn på Konstfack: ca det samme. Veldig glad, og så bare HHhhjeeeelp.... hjeeeeelp...
Og da jeg fikk Iaspis-stipendet: Da var jeg glad i sikkert en hel dag, eller halvannen før jeg fikk helt spader over hvordan nå dette skulle ende.
Og utstillingsplassen fikk jeg vite om på torsdag, og først på mandag slo skrekken inn. Nå er jeg litt forsteinet og aner ikke hvordan jeg skal klare å ro dette i land, samtidig som jeg jo som vanlig har klokkertro på meg selv. Selvsagt. Men jeg kan ikke bruke klokkeren til å overbevise hun andre, skrekken kjører sitt eget parallelle og selvstendige løp. Det er altså samtidig både velfortjent og en kommende katastrofe.
Jeg vet ikke helt hvordan det går an, men det er jo så mye jeg ikke forstår.
Så det går bra. Jeg sier det til meg selv flere ganger om dagen. Jøsses, det her går bra.
Og da svarer jeg: ja nå ja. Men hvem kan spå om fremtiden?
Jeg er en skikkelig gledesdreper. Men jeg prøver jo å ikke høre for mye på meg. Eller, jo, på meg som sier
Jøsses. Det her går bra.
åjodaneida så det så.
Joda men jeg jobber på, vet dere.
Jeg har konsentrasjon som en sommerfuggel, men det halter seg fremover, det gjør det.
Bygger, binder, tegner, leser.
Desverre er de to bøkene jeg leser akkurat nå på finsk. Ja, ikke hele tiden da, noen ganger er det på skoltesamisk.
Ikke at det spiller noen rolle.
Av åpenbare grunner.
Men det er likevel ganske interessant. Til sommerfuggelhjernen vil bygge litt i to sekunder før den vil tegne. Likegreit at det er på finsk egentlig, jeg hadde nok fått mindre ut av det om det sto på norsk...om dere skjønner. Påenmåteliksom.
Jeg har konsentrasjon som en sommerfuggel, men det halter seg fremover, det gjør det.
Bygger, binder, tegner, leser.
Desverre er de to bøkene jeg leser akkurat nå på finsk. Ja, ikke hele tiden da, noen ganger er det på skoltesamisk.
Ikke at det spiller noen rolle.
Av åpenbare grunner.
Men det er likevel ganske interessant. Til sommerfuggelhjernen vil bygge litt i to sekunder før den vil tegne. Likegreit at det er på finsk egentlig, jeg hadde nok fått mindre ut av det om det sto på norsk...om dere skjønner. Påenmåteliksom.
Tvättstugan og nordmannen
men det ER altså noen som booker opptil flere hele dager i uken i vaskekjelleren.
Nå overdriver jeg litt. Stort sett er de generøse nok til å overlate vasketiden som begynner klokken syv om morgenen, til den som vi ha den, men resten av dagen, den skal de ha sjøl. Så fra 10-22 skal en viss leilighet ha vaskekjelleren.For eksempel mandag og fredag. Og prime time på torsdag også.
Jeg synes det er litt mye. De bryter ingen regler, men de er voldsomt egoistiske. Det blir jo veldig vanskelig for andre å få vasketid når en tredjedel av tiden brukes av ett par nepskrell, og alle vi andre må dele på resten.
De har prøvd å skjule det litt, ved at den ene som bor i leiligheta skriver seg opp på halve dagen og den andre på resten, men det blir jo litt gjennomsiktig likevel når de to alltid følger hverandre ad, og det dessuten er skrevet med samme håndskrift.
Så jeg tok penna og ringa inn alle tolvtimerspassene deres. Og de andre passene også, altså nitimerspassene innimellom tolvtimerspassene.
Nesten som en arg lapp, men ikke helt der. Jeg må jobbe litt med integreringa.
Og da tok nepskrellsparet og ringa inn alle andre som hadde booket to påfølgende pass.
Ja. Jeg synes nå for min del at det ikke er helt det samme å ha booket to påfølgende pass en tirsdags ettermiddag, som å ha booket hele mandag, stort sett hele onsdag, og hele fredag, men det er nå meg da.
Jeg er med andre ord på vei mot full integrering. Jeg har nok litt igjen, for jeg er ganske irritert, men ikke veldig. Jeg liker ikke egoister og urettferdighet, men jeg har ikke skrevet arg lapp og heller ikke klaget til styrelsen.
Greia er at jeg synes egentlig det er fint at det ikke er noen regler. At man får booke to påfølgende pass, og vaske når man trenger det. Bare så dumt at et par mehe ødelegger den friheten for alle andre.
Nå overdriver jeg litt. Stort sett er de generøse nok til å overlate vasketiden som begynner klokken syv om morgenen, til den som vi ha den, men resten av dagen, den skal de ha sjøl. Så fra 10-22 skal en viss leilighet ha vaskekjelleren.For eksempel mandag og fredag. Og prime time på torsdag også.
Jeg synes det er litt mye. De bryter ingen regler, men de er voldsomt egoistiske. Det blir jo veldig vanskelig for andre å få vasketid når en tredjedel av tiden brukes av ett par nepskrell, og alle vi andre må dele på resten.
De har prøvd å skjule det litt, ved at den ene som bor i leiligheta skriver seg opp på halve dagen og den andre på resten, men det blir jo litt gjennomsiktig likevel når de to alltid følger hverandre ad, og det dessuten er skrevet med samme håndskrift.
Så jeg tok penna og ringa inn alle tolvtimerspassene deres. Og de andre passene også, altså nitimerspassene innimellom tolvtimerspassene.
Nesten som en arg lapp, men ikke helt der. Jeg må jobbe litt med integreringa.
Og da tok nepskrellsparet og ringa inn alle andre som hadde booket to påfølgende pass.
Ja. Jeg synes nå for min del at det ikke er helt det samme å ha booket to påfølgende pass en tirsdags ettermiddag, som å ha booket hele mandag, stort sett hele onsdag, og hele fredag, men det er nå meg da.
Jeg er med andre ord på vei mot full integrering. Jeg har nok litt igjen, for jeg er ganske irritert, men ikke veldig. Jeg liker ikke egoister og urettferdighet, men jeg har ikke skrevet arg lapp og heller ikke klaget til styrelsen.
Greia er at jeg synes egentlig det er fint at det ikke er noen regler. At man får booke to påfølgende pass, og vaske når man trenger det. Bare så dumt at et par mehe ødelegger den friheten for alle andre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)