Jeg fikk telefon fra noen som jobber med spedisjon som sannsynligvis hadde fått oppgaven. Han spurte om sånt som allerede står på papirerne jeg har sendt med, men det er greit, han har jobben, han forsikrer seg. Og så har jeg ikke hørt noe mer, de har iallefall slutta og ringe og spørre om jeg har skaffa meg svensk personnummer. Jeg tar det som et godt tegn.
Jeg tar det jeg får.
Og så har jeg vært hos skatteetaten og søkt om familiegjenforening med Jendor. Sånn at han kan får norsk personnummer. Jeg tror det er litt annerledes om man er somalier. Da får man kanskje ikke ta med den man søker familiegjenforening med på kontoret?
Og så må jeg ta ham med til politiet og søke om statsborgerskap. Når vi har fått innvilget familiegjenforeningen. For han er jo statsløs.
Og jeg håper ikke dette blir en lang og komplisert affære. Det blir jo ofte lange kompliserte affærer. Men det var overraskende enkelt på skattekontoret.
Bank i bordet.
assistenten
Klokken er bare ti så telefonen har vært velsignet stille og jeg har heller ikke fått noen mailer i dag med mas om personnummer. Utstillingsstedet har hørt av seg og er på saken. De skal høre av seg enda mer når de vet mer. Jeg vil egentlig ikke at noen skal høre noe mer av seg, jeg vil bare at ting skal fikses. Uten min innblanding. Men jeg blir kanskje nødt å skrive nye følgepapirer. Og det er ikke så mye styr og bare jeg som har lov å gjøre så det er greit. Om det er det avhøringen betyr.
Jeg har en kompis, eller egentlig særlig to, som snakker mye om assistenten sin. De gjør det begge skarpt men man skal gjøre det rimelig kjempeskarpt før man har råd til å ansette noen. Man er sin egen assistent selv om man er internasjonal stjerne. Man tar seg av sin egen post og sine egne forsendelser og sine egne innkjøp og preparerer sine egne lerret. Så når de klager på assistenten er det seg selv de kjefter på.
Jeg snakker også avogtil om assistenten min, men jeg er nok der at en advokat blir ansatt før en assistent.
Så kan hun høre av seg til folk.
Jeg har en kompis, eller egentlig særlig to, som snakker mye om assistenten sin. De gjør det begge skarpt men man skal gjøre det rimelig kjempeskarpt før man har råd til å ansette noen. Man er sin egen assistent selv om man er internasjonal stjerne. Man tar seg av sin egen post og sine egne forsendelser og sine egne innkjøp og preparerer sine egne lerret. Så når de klager på assistenten er det seg selv de kjefter på.
Jeg snakker også avogtil om assistenten min, men jeg er nok der at en advokat blir ansatt før en assistent.
Så kan hun høre av seg til folk.
En kunstner sender sine verk
Alt står fortsatt fast i Lule.
De vil fortsatt ha det svenske personnummeret mitt.
Dette er fortsatt den fjerde forsendelsen på ett år jeg har sendt, og det er fortsatt første gang det kreves svensk personnummer.
Jeg har fortsatt ikke svensk personnummer, såklart.
Jeg har oversendt hele greia til utstillingsstedet, det er de som er ansvarlige for transporten og jeg kan ikek gjøre noe mer.
Jeg har gitt bskjed både til han i Luleå og han jeg bestilte transporten av at det er utstillingsstedet som overtar nå.
Men de fortsetter med ringingen og mailingen.
HAR DU SKAFFET DE NØDVENDIGE NUMRE. SEND TIL KENT OLOF. SNAREST.
De nødvendige numre er altså et svensk personnummer. Til slutt måtte jeg sende en mail og si at dette var ikke noe jeg kunne trylle fram. Igjen, ta kontakt med disse menneskene på denne epostadressen og dette telefonnummeret som er identiske med epostadressen og telefonnummeret jeg sendt i forrige mail.
Vi får se.
Vi får se.
De vil fortsatt ha det svenske personnummeret mitt.
Dette er fortsatt den fjerde forsendelsen på ett år jeg har sendt, og det er fortsatt første gang det kreves svensk personnummer.
Jeg har fortsatt ikke svensk personnummer, såklart.
Jeg har oversendt hele greia til utstillingsstedet, det er de som er ansvarlige for transporten og jeg kan ikek gjøre noe mer.
Jeg har gitt bskjed både til han i Luleå og han jeg bestilte transporten av at det er utstillingsstedet som overtar nå.
Men de fortsetter med ringingen og mailingen.
HAR DU SKAFFET DE NØDVENDIGE NUMRE. SEND TIL KENT OLOF. SNAREST.
De nødvendige numre er altså et svensk personnummer. Til slutt måtte jeg sende en mail og si at dette var ikke noe jeg kunne trylle fram. Igjen, ta kontakt med disse menneskene på denne epostadressen og dette telefonnummeret som er identiske med epostadressen og telefonnummeret jeg sendt i forrige mail.
Vi får se.
Vi får se.
Hjemme.
Nå er vi hjemme igjen.
Det gikk da fryktelig greit å fly med Jendor. Det eneste jeg var litt overrasket over var at det ikke var masse folk som kom bort til oss for å si at det var da en fantastisk søt unge. Pussig.
Jeg var veldig nervøs for at vi skulle glemme ham igjen ett eller annet sted, men denhemmelighetsfullefortografen sa at vi kunne jo bare legge boardingkortene våre i bærebagen hans. Da kunne vi ikke forlate flyplassen uten ham. Det var lurt.
Så han ble med hele veien.
Nå har jeg tolltrøbbel.
Jeg har sendt en kunstforsendelse fra meg selv i Sverige til meg selv c/o utstillingsstedet, sånn som man skal gjøre det når man er kunstner, men den har stoppa før tolla fordi jeg ikke har svensk personnummer og fraktselskapet ikke vil prøve seg på tolla engang, uten. Det rare er at det har gått helt fint uten to ganger før. Jeg har aldri hørt om svenskpersonnummerregelen. Og det har visst ikke kommet noen nye regler.
Bom fast. Bra jeg har god tid. Og bra jeg har en kontrakt der det står at utstillingsstedet er ansvarlig for forsendelsen, for jeg har god lyst til å ringe dem og bare si: her.
Dumt de ikke tar telefonen da.
Så jeg har gjort som man ofte gjør, ropt ut på internett. Der er det jo mange mennesker som kan mye og mange kunstnere som burde ha opplevd det samme.
Problemet med facebook er at det er alltid noen som kommer disse menneskene i forkjøpet. Noen som vet alt, men som ikke har peiling. Som forklarer hvordan du skaffer deg personnummer, som forteller om regler for forsendelser over 2000 kroner, som tror de hjelper men som bare ødelegger. Det er de samme personene hver gang og jeg får ikke til å publisere noe som er Offentlig, med Unntak Av. Bare Begrenset. Og i Begrenset har jeg jo fjerna disse personene forlengst, men jeg vil jo at flest mulig skal se skogen jeg roper i.
Men ikke de som sager den ned med hjelpsomheten sin.
Det gikk da fryktelig greit å fly med Jendor. Det eneste jeg var litt overrasket over var at det ikke var masse folk som kom bort til oss for å si at det var da en fantastisk søt unge. Pussig.
Jeg var veldig nervøs for at vi skulle glemme ham igjen ett eller annet sted, men denhemmelighetsfullefortografen sa at vi kunne jo bare legge boardingkortene våre i bærebagen hans. Da kunne vi ikke forlate flyplassen uten ham. Det var lurt.
Så han ble med hele veien.
Nå har jeg tolltrøbbel.
Jeg har sendt en kunstforsendelse fra meg selv i Sverige til meg selv c/o utstillingsstedet, sånn som man skal gjøre det når man er kunstner, men den har stoppa før tolla fordi jeg ikke har svensk personnummer og fraktselskapet ikke vil prøve seg på tolla engang, uten. Det rare er at det har gått helt fint uten to ganger før. Jeg har aldri hørt om svenskpersonnummerregelen. Og det har visst ikke kommet noen nye regler.
Bom fast. Bra jeg har god tid. Og bra jeg har en kontrakt der det står at utstillingsstedet er ansvarlig for forsendelsen, for jeg har god lyst til å ringe dem og bare si: her.
Dumt de ikke tar telefonen da.
Så jeg har gjort som man ofte gjør, ropt ut på internett. Der er det jo mange mennesker som kan mye og mange kunstnere som burde ha opplevd det samme.
Problemet med facebook er at det er alltid noen som kommer disse menneskene i forkjøpet. Noen som vet alt, men som ikke har peiling. Som forklarer hvordan du skaffer deg personnummer, som forteller om regler for forsendelser over 2000 kroner, som tror de hjelper men som bare ødelegger. Det er de samme personene hver gang og jeg får ikke til å publisere noe som er Offentlig, med Unntak Av. Bare Begrenset. Og i Begrenset har jeg jo fjerna disse personene forlengst, men jeg vil jo at flest mulig skal se skogen jeg roper i.
Men ikke de som sager den ned med hjelpsomheten sin.
lister
Det jeg hadde tenkt å få gjort:
-rydde i den der papirbunken med viktige papirer som vokser og truer med å bli selvdestruktiv
-tørke støv
-gå over gulvene med støvmoppen
-vaske kjøkkengulvet
-plante om prydtobakken (den HETER det)
-binde opp rankene
-spore opp han blomstervanneren min som har gått under jorden
-påbegynne pakking
-som inkluderer en utgraving av kjellerboden
-funnet fram viktige papirer for sønnen, hvis de ikke er i ovennevnte bunke
-bestilt 100 meter lasso
-vaske klær
-sprette opp ryggen på den nye sommerkofta
-ringt min mor
Det jeg fikk gjort
-flytta bunken med de der papirene fra ett bord til et annet
-rydde i den der papirbunken med viktige papirer som vokser og truer med å bli selvdestruktiv
-tørke støv
-gå over gulvene med støvmoppen
-vaske kjøkkengulvet
-plante om prydtobakken (den HETER det)
-binde opp rankene
-spore opp han blomstervanneren min som har gått under jorden
-påbegynne pakking
-som inkluderer en utgraving av kjellerboden
-funnet fram viktige papirer for sønnen, hvis de ikke er i ovennevnte bunke
-bestilt 100 meter lasso
-vaske klær
-sprette opp ryggen på den nye sommerkofta
-ringt min mor
Det jeg fikk gjort
-flytta bunken med de der papirene fra ett bord til et annet
Kasser, mengder, og jeg lurer i skogen men får ikke svar.
Jeg har endelig, etter tre og et halvt år med frem og tilbake, sendt avgårde en utstilling til Karasjok. Nå har lasten gått.
Jeg blir så enormt stressa av forsendelser. Jeg tror det henger sammen med at jeg har flytta så mye og jeg blir helt overmannet av Luther hver gang jeg blir minnet på hvor mye jeg har. Men det er jo vanlig å ha ting. Det er bare ikke så vanlig å hepse rundt på dem i eninga sånn at man ser hvor mye man har. For noen år siden hadde vi et flyttelass i en garasje som min mor eide. Men så skulle tomta garasjene sto på selges, og garasjene rives (ikke noe stress det) og vi måtte flytte flyttelasset. Jeg ble egentlig ganske irritert over min mors demonstrativt forskrekkede utrop over mengden ting vi hadde i garasjen da vi dro ned for å inspisere før flytten. (En ganske liten garasje. Ikke plass til en moderne bil.) Jeg hadde bodd hjemmefra i fjorten år. Trodde hun jeg skulle ha tingene mine i en toalettmappe?
Så når jeg sender tre store kasser med kunst til Karasjok føler jeg liksom at det er litt for mye.
Og det er det jo ikke. Det er heller et spørsmål om det er nok. Det er en ganske stor utstilling. Den hadde ikke blitt noe av om den hadde vært mulig å transportere i en toalettmappe. Men den der greia med at man ikke skal ha så mange ting og stressen over selve forsendelsen sitter i.
Jeg blir helt svett av at det skal flyttes på ting.
Jeg flytta ikke på ting selv engang. Dette er det transportbyrå som tar seg av. Jeg bare låste opp en dør og så var mn del av ansvaret over. Jeg kunne strengt tatt fått naboen min til å gjøre det. Jeg var minimalt involvert men blir likevel helt overveldet av hele greia.
Jeg lurer på om NAV også ville latt seg overvelde av denne handlingen? Jeg er jo i foreldrepermisjon. (harangvarsel:)(Strengt tatt. Selv om de ikke akkurat har regna i næreheten av rett på foreldrepengegrunnlaget og jeg dermed i praksis burde jobbe femti prosent for å dekke inn det de har regna feil. Klage sendt. (igjen) Minst tre måneders behandlingstid. Jeg kommer ikke til å jobbe femti prosent for uansett om klagen går igjennom eller ikke har liksom NAV rett selv om de har feil. Man må klare seg på halv inntekt selvom den beviselig er halv for NAV sier den er hel for det har noen av dem drømt om natta.) (harang over)
Hva får man som selvstendig næringsdrivende egentlig gjøre når man er i foreldrepermisjon? Svaret er vel null og niks, men får jeg lese mail? Burde noen andre låst opp den døra til han fra transportbyrået? Får jeg gå på åpninger? Får jeg lese fagartikler? Får jeg se på kunst? Får jeg få ideer?
Dette burde vel henge sammen med inntekt, men som selvstendig næringsdrivende er utgiftene en vel så stor del av driften. Får jeg ha utgifter? De påvirker jo årsinntekten. Og får jeg ta imot penger for arbeider jeg gjorde før jeg gikk i permisjon? Når penger ikke øyeblikkelig henger sammen med handlingen, får man utføre handlingen?
Alt dette burde jeg vel heller spurt NAV om, men de vet jo ingenting. Det sier de selv. Så det er umulig å vite.
Alt med NAV er umulig å vite.
Men nå er kassene mine sendt.
Jeg blir så enormt stressa av forsendelser. Jeg tror det henger sammen med at jeg har flytta så mye og jeg blir helt overmannet av Luther hver gang jeg blir minnet på hvor mye jeg har. Men det er jo vanlig å ha ting. Det er bare ikke så vanlig å hepse rundt på dem i eninga sånn at man ser hvor mye man har. For noen år siden hadde vi et flyttelass i en garasje som min mor eide. Men så skulle tomta garasjene sto på selges, og garasjene rives (ikke noe stress det) og vi måtte flytte flyttelasset. Jeg ble egentlig ganske irritert over min mors demonstrativt forskrekkede utrop over mengden ting vi hadde i garasjen da vi dro ned for å inspisere før flytten. (En ganske liten garasje. Ikke plass til en moderne bil.) Jeg hadde bodd hjemmefra i fjorten år. Trodde hun jeg skulle ha tingene mine i en toalettmappe?
Så når jeg sender tre store kasser med kunst til Karasjok føler jeg liksom at det er litt for mye.
Og det er det jo ikke. Det er heller et spørsmål om det er nok. Det er en ganske stor utstilling. Den hadde ikke blitt noe av om den hadde vært mulig å transportere i en toalettmappe. Men den der greia med at man ikke skal ha så mange ting og stressen over selve forsendelsen sitter i.
Jeg blir helt svett av at det skal flyttes på ting.
Jeg flytta ikke på ting selv engang. Dette er det transportbyrå som tar seg av. Jeg bare låste opp en dør og så var mn del av ansvaret over. Jeg kunne strengt tatt fått naboen min til å gjøre det. Jeg var minimalt involvert men blir likevel helt overveldet av hele greia.
Jeg lurer på om NAV også ville latt seg overvelde av denne handlingen? Jeg er jo i foreldrepermisjon. (harangvarsel:)(Strengt tatt. Selv om de ikke akkurat har regna i næreheten av rett på foreldrepengegrunnlaget og jeg dermed i praksis burde jobbe femti prosent for å dekke inn det de har regna feil. Klage sendt. (igjen) Minst tre måneders behandlingstid. Jeg kommer ikke til å jobbe femti prosent for uansett om klagen går igjennom eller ikke har liksom NAV rett selv om de har feil. Man må klare seg på halv inntekt selvom den beviselig er halv for NAV sier den er hel for det har noen av dem drømt om natta.) (harang over)
Hva får man som selvstendig næringsdrivende egentlig gjøre når man er i foreldrepermisjon? Svaret er vel null og niks, men får jeg lese mail? Burde noen andre låst opp den døra til han fra transportbyrået? Får jeg gå på åpninger? Får jeg lese fagartikler? Får jeg se på kunst? Får jeg få ideer?
Dette burde vel henge sammen med inntekt, men som selvstendig næringsdrivende er utgiftene en vel så stor del av driften. Får jeg ha utgifter? De påvirker jo årsinntekten. Og får jeg ta imot penger for arbeider jeg gjorde før jeg gikk i permisjon? Når penger ikke øyeblikkelig henger sammen med handlingen, får man utføre handlingen?
Alt dette burde jeg vel heller spurt NAV om, men de vet jo ingenting. Det sier de selv. Så det er umulig å vite.
Alt med NAV er umulig å vite.
Men nå er kassene mine sendt.
...
januar
-men pappa, sant du skjønne jo at det ikke blir nåkka tura på havet i sommer, æ vil ikke ha han lillingen i båt.
-jada, det e klart. Det e klart det!
februar
-du, æ må si det en gang til, sant du e inneforstådd med at du må fær på tur med nån andre i sommer? Han nye e for liten til at æ vil vær på havet.
-jada men æ har vært hos han Odd Rune, (jobber på sportsbutikken,) man får redningsvesta ned i størrelse 5-15 kg! Han e vel ikke 15 kilo før sommern e over?
-eh....nei, neppe, men pappa, han skal ikke i båt!
mars
-så dah (nåkka med turklær)
-ja dåkker vil kanskje ha en tur på elva i sommer?
-pappa, han skal ikke i båt!
april
-æ blir nødd å si det en gang til, det blir ikke nå tur til Kobbholmen når veien åpne. Nån andre må hjelp dæ med båtan.
-neida, dåkker har jo en liten en.
-nemlig. å ikke på elva heller.
-nei, sånn e det når man har en liten.
mai
-Pappa. Æ vet du vil ut nu men sant du har skjønt at det ikke blir nån tura i båt med oss i sommer?
-jada- Æ har forresten lagt av en sånn liten redningsvest hos han Odd Rune.
-åeh paPPA!!!
Vi får se. Jeg vil ikke ha Jendor i båt. Jeg vil ikke i båt. Jeg vil ikke stå i fjæra og bryte på båter som er altfor tunge. Jeg vil ikke på havet.
Men jeg vet ikke helt om jeg har så mye jeg skulle sagt.
-men pappa, sant du skjønne jo at det ikke blir nåkka tura på havet i sommer, æ vil ikke ha han lillingen i båt.
-jada, det e klart. Det e klart det!
februar
-du, æ må si det en gang til, sant du e inneforstådd med at du må fær på tur med nån andre i sommer? Han nye e for liten til at æ vil vær på havet.
-jada men æ har vært hos han Odd Rune, (jobber på sportsbutikken,) man får redningsvesta ned i størrelse 5-15 kg! Han e vel ikke 15 kilo før sommern e over?
-eh....nei, neppe, men pappa, han skal ikke i båt!
mars
-så dah (nåkka med turklær)
-ja dåkker vil kanskje ha en tur på elva i sommer?
-pappa, han skal ikke i båt!
april
-æ blir nødd å si det en gang til, det blir ikke nå tur til Kobbholmen når veien åpne. Nån andre må hjelp dæ med båtan.
-neida, dåkker har jo en liten en.
-nemlig. å ikke på elva heller.
-nei, sånn e det når man har en liten.
mai
-Pappa. Æ vet du vil ut nu men sant du har skjønt at det ikke blir nån tura i båt med oss i sommer?
-jada- Æ har forresten lagt av en sånn liten redningsvest hos han Odd Rune.
-åeh paPPA!!!
Vi får se. Jeg vil ikke ha Jendor i båt. Jeg vil ikke i båt. Jeg vil ikke stå i fjæra og bryte på båter som er altfor tunge. Jeg vil ikke på havet.
Men jeg vet ikke helt om jeg har så mye jeg skulle sagt.
og en ting til
Noe annet som irriterer meg er når man sender en mail og sier "hvor fort kan dette fikses? Det er viktig" og så hører man ingenting og forsøker å ringe i fire dager og når man til slutt kommer igjennom sier de "hæ? hvorfor ringer du? det fiksa vi jo den dagen vi fikk mailen, du sa det var viktig!"
Ja. Og derfor hadde det vært fint å få svar da vøtt.
Sukk.
Ja. Og derfor hadde det vært fint å få svar da vøtt.
Sukk.
Til den som har laget denne ordningen- KLAGE
Det funker ganske dårlig for meg at jeg ikke er istand til å huske hva en løvetann heter (jeg husker det nå) men godt husker hva faren til en karakter i en bok jeg leste da jeg var fjorten het. (Kapugen)
For meg hadde det passet bedre om det var motsatt.
For meg hadde det passet bedre om det var motsatt.
ANDRE, altså.
Jeg er så lei av at folk som leser mail ikke leser mail.
Jeg prøver å få sendt kunst fra Stockholm til Karasjok.
Jeg sender mail med spesifikasjoner til fraktfirma. På mandag.
Jeg ringer og maser på tirsdag. Fraktifirma blir sur.
Fraktfirma ber om spesifikasjoner. På fredag.
Jeg svarer at de står i mailen de har trykket Reply på. (For jeg er på mobil og får ikke kopiert og limt inn tekst.)
Jeg spør hvor lang tid det tar å få sendt forsendelsen, og ber om å få en faktura på mail.
Jeg får et pristilbud.
Jeg spør hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt, og ber om å få faktura på mail.
Jeg får spørsmål om fakturaadresse.
Jeg spør om hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt.
Jeg venter på svar.
Jeg må vite det sånn at jeg vet når vi skal sende sånn at jeg kan være i Stockholm da.
Jeg venter på svar. Jeg venter på å få bestilt flybilletter. Jeg venter på andre. Jeg synes det hadde vært så utrolig mye greiere om ikke folk hadde vært så travle at de skal gjøre alt så fort at alt tar ti ganger lengre tid.
Jeg prøver å få sendt kunst fra Stockholm til Karasjok.
Jeg sender mail med spesifikasjoner til fraktfirma. På mandag.
Jeg ringer og maser på tirsdag. Fraktifirma blir sur.
Fraktfirma ber om spesifikasjoner. På fredag.
Jeg svarer at de står i mailen de har trykket Reply på. (For jeg er på mobil og får ikke kopiert og limt inn tekst.)
Jeg spør hvor lang tid det tar å få sendt forsendelsen, og ber om å få en faktura på mail.
Jeg får et pristilbud.
Jeg spør hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt, og ber om å få faktura på mail.
Jeg får spørsmål om fakturaadresse.
Jeg spør om hvor lang tid det tar å få forsendelsen sendt.
Jeg venter på svar.
Jeg må vite det sånn at jeg vet når vi skal sende sånn at jeg kan være i Stockholm da.
Jeg venter på svar. Jeg venter på å få bestilt flybilletter. Jeg venter på andre. Jeg synes det hadde vært så utrolig mye greiere om ikke folk hadde vært så travle at de skal gjøre alt så fort at alt tar ti ganger lengre tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)