slikt å gjøre

Jeg fikk telefon fra noen som jobber med spedisjon som sannsynligvis hadde fått oppgaven. Han spurte om sånt som allerede står på papirerne jeg har sendt med, men det er greit, han har jobben, han forsikrer seg. Og så har jeg ikke hørt noe mer, de har iallefall slutta og ringe og spørre om jeg har skaffa meg svensk personnummer. Jeg tar det som et godt tegn.
Jeg tar det jeg får.

Og så har jeg vært hos skatteetaten og søkt om familiegjenforening med Jendor. Sånn at han kan får norsk personnummer. Jeg tror det er litt annerledes om man er somalier. Da får man kanskje ikke ta med den man søker familiegjenforening med på kontoret?
Og så må jeg ta ham med til politiet og søke om statsborgerskap. Når vi har fått innvilget familiegjenforeningen. For han er jo statsløs.
Og jeg håper ikke dette blir en lang og komplisert affære. Det blir jo ofte lange kompliserte affærer. Men det var overraskende enkelt på skattekontoret.
Bank i bordet.

2 kommentarer:

fru Storlien sa...

Neimen, du har jo fått en sønn! Gratulerer så masse ( og ja, jeg har lest veldig sporadisk de siste månedene så jeg ligger muligens noen måneder etter resten av verden).

men altså - gratulerer!

frk. Figenschou sa...

Ja, det har jeg! En sånn liten statsløs en.
Takk!

Fremmelig drift

Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...