Natt til fredag, klokken fem, fant negledesignerens sønn, altså de som bor over oss, ut at nå må det snekres. Det høres ganske godt når det snekres i en trappeoppgang, så jeg gikk opp for å høre om de skulle holde på lenge. Høflig fyr, han beklaget så meget, men det var noen som hadde sparket inn døra deres, altså. Man kan jo ikke nekte folk en dør, så de fikk snekre ferdig da, men herrejesus så trøtt jeg var morgenen etterpå. Jeg våknet og prøvde å få inn p2 på vekkerklokka mi. Og det er ikke en klokkeradio, det er et vanlig lite vekkerur i svart plast, med snoozeknapp, men lite annen teknikk. Jeg vridde og trykket og styrte men jeg fikk ikke inn p2. (om jeg hadde fått inn p2 hadde jeg nok vært enda trøttere.)
Men det er nå typisk at det var akkurat de som skulle få døra sparket inn da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar