I natt drømte jeg ikke at jeg ble satt i fengsel, men at jeg ble tvangsinnlagt på en psykiatrisk, institusjon, nemlig et rom bak et kjøkken. Det var imidlertid ikke skummelt i det hele tatt, men egentlig ganske behagelig og trygt, og helt greit for meg. Det tror jeg neppe det ville vært i virkeligheten altså.
Jeg har en kjempelagefrekvens på metallverkstedet, to ting om dagen, og nå straks skal jeg begynne å sveise. På tre derimot har det gått adskillig tregere, der har jeg egentlig ikke kommet lengere enn 6 pinner med litt borehull her og der, og nå er den ene pinnen dessuten forsvunnet. Litt av grunnen til at det har gått så tregt, er at jeg har gjort så mange feil. Og grunnen til det er godt mulig den skjeve vinkelen jeg fikk utdelt. Alt blir etpar millimeter skakt, og da er det vanskelig å lage hull på riktig plass. Til slutt skjønte jeg hvor feilen lå, men da var liksom piffen rent litt ut av vinduet. Jeg tror mye tyder på at jeg kommer til å holde meg til metall. Der er alt sånn tøy og bøy.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar