Rev, tjeld og huttetur. Og ny mobil!

Jeg er litt sløv på bloggefronten fordi jeg er på hytta. Ikke nå mer, nå er jeg kommet hjem for jeg skal på jobb igjen i morgen.
Men vi har vært på hytta, og tjelden har fått unger! Og de er så søte! Tilogmed jeg som ikke er så flink med sånn søt synes de er UTROLIG søte. Oioioioioi.
Tjelden har laget reir borte ved båtnaustet. Tjelden er jo verdens dummeste fuggel, og lager jo ikke så veldig kompliserte reir, den bare sparker bort noen steiner. Vel, nå hadde den faktisk rasket sammen noe tang da. Deilig og mykt å ligge på størkna blæretang. Jeg var borte og spionerte litt på redet første dagen, og da holdt tjyldingene på å komme ut av eggene, så jeg gikk derifra.
Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde heller, jeg så en tjeldunge flatt ut og andpusten og med hjertebank, og et egg med sprekk i, så egentlig trodde jeg ungen var redd meg og de andre eggene var råtne. Men så gikk vi bort og så et par dager etterpå, og da var redet tomt. Jeg gikk utifra ørna hadde tatt ungen, men plutselig hadde vi nesten trødd på tre ullduninger som løp rundt og ikke visste helt hva de holdt på med, tror jeg. På en måte hjømte de seg vel.
Herr og fru Tjeld var blitt ganske oppkava på dette tidspunktet, så vi gikk.
For å ta badstu.
Og det er jo stas, og vanligvis ganske avslappende. Jeg badsterer litt, og setter meg ut i forrommet, litt, og badsterer litt, og drikker litt øl, men plutselig, best som jeg sitter der i forrommet og har dytta døra opp for det er så fint ute med midnattsol og alt glor jeg rett inn i fjeset på en rev. Og jeg har ikke briller på. Men jeg ser likevel tydelig at det er en rev så den er ganske nært. Et par meter.
Og den blir ikke noe redd i det hele tatt, så da blir jeg det. Det er noe litt skrekkfilmaktig med et rovdyr som ikke blir det minste redd, bare glor undersøkende inni øynene dine.
Jeg roper på Morten, for den er jo ganske fin også, ikke noe skabbrev, og vi prøver å skremme den bort, men da kommer den bare nærmere. Den undersøker liksom litt. trør litt rundt. Hjelpes. Til slutt får jeg brølt den avgårde men da løper den rett ned til tjelden! Voi herran loid! Så jeg river til meg en hånduk (eller et håndkle? Hva sier man på norsk?), hopper i et par støvler, Morten kaster til meg en vaskekost (gulvkost) og jeg springer brølende etter reven, bortetter fjæra, som er steinete som ei ur, i støvler størrelse førtisyv, håret fullt av sjampo, mens jeg veiver med vaskekosten med den ene armen og prøver å holde handukleen på plass med den andre. (Jeg er så glad vi ikke har naboer der ute)
Når vi kommer frem til båthuset, oppstår en sånn scene der både jeg og reven (nå har han blitt bittelitt redd, iallfall veldig usikker) begge prøver å lure den andre ved å pluteslig snu idet vi runder et hjørne. (det er ikke lett å bråsnu i støvler som er ti numre for store.) Vi slapsticker rund der en stund før jeg får jaget den opp i skogen ved hjelp av kosten, en båt og et øsekar, og jeg kaster stein etter den, mens jeg prøver å ikke treffe, for det hadde vært litt for dumt.
Etterpå må jeg sjekke undersiden av støvlene mine mens jeg går tilbake til badstua, jeg løp jo uten øye for annet enn reven, men heldigvis er det ikke noen utsplætta dunballer under der. Å da hadde jeg blitt lei meg.
Alltid når jeg gjør sånne ting (plutselige anstrengelser altså) blir jeg så vanvittig sulten etterpå. Det er som om magen min egentlig ikke er stor nok til kroppen min. Den har bare akkurat plass til det som rengs for å opprettholde et bedagelig tempo. Med en gang det blir noe handling går alle lagre tomme på null sekunder.
Jeg er jo ikke akkurat noe tjukkas, så kanskje kroppen min ikke tror det går med så mye energi til drifta...men det burde den jo ha greie på nå, og ikke drive å anta sånn der.
Uansett, i dag var det ikk enoe tjeld i fjæra mer. Men jeg tror at den har flytta ungene, for hvis ikke hadde nok forldrene drevet og mast og styra i fjæra, de skjønner aldri at ungene er døde, så de leter og lager leven i dagesvis.
Jeg håper iallefall det er det som har skjedd.
Hvis ikke så hadde vel reven unger den og.

Nå har jeg fått ny mobil. Og hei og hopp, hva skjer dagen før den kommer i posten, jo den gamle begynner å fungere prikkfritt igjen. Da sier Luther at man må ha fryktelig dårlig samvittighet, og jeg hører alltid på Luther.
Men den er nå litt fin da. den tar litt av for GameBoysuget, selv om den bare har teite spill. Man kan iallfall trykke masse på den.

HVis tjelden har unger enda kommer det til å bli morsomt å se på når de skal lære å fly. Jeg skjønner ikke hvordan en så dum fuggel som tjelden klarer å lære seg noe som helst.
Egentlig skjønner jeg ikke at den eksisterer, for hvert år blir ungene tatt av kråke, ørn, mink, rev, røyskatt eller svartbak, både det første og det andre kullet, og hvert år kommer den tilbake til samme sted.
Jaja, den er nå optimistisk i alle fall.