I dag har jeg stått på gaten og gjort grimaser til en gammel dame. Hun skar muntert grimaser tilbake. Nå høres dette hyggelig ut, men det var det ikke.
Hun hadde nettopp avvist en av disse utallige gate"representantene" fra Leger uten Grenser med " Du, eg jespektejej deg, men eg likaj ikkje nåj unge folk kommer hit til Nåjge istedet foj å jøje noe i sitt eget jæmlann."
Ja, han var brun i huden da. Og jeg så at han ble litt lei seg.
Da ble det litt vanskelig til meg. Jeg jespektejej jo gamle folk, men egentlig syntes jeg ikke at hun jespektjejte ham i noen særlig grad.
Så jeg snudde meg mot henne og gjorde store øyne. Hun så på meg og smilte og gjorde store øyne tilbake, men egentlig mest fordi hun ble litt overrasket over at noen reagerte så tydelig. Da pekte jeg oppgitt på henne og gikk.
(Men hva skulle jeg gjort da? Snakket? Sukk)
"Ydmyk" er et begrep som folk slenger om seg med i hytt og vær, uten å fylle med noe innhold.Nå tror jeg kanskje "respektere" har gått samme veien.
Så nå er jeg litt forvirret og ulykkelig, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.
7 kommentarer:
Problemet med gamliser er at det liksom er for seint å lære dem skikk og bruk. Hvis man er åtti år og ikke eier toleranse, er toget gått. Jeg kjenner likevel at jeg blir indignert når jeg hører om slike episoder. Den eneste 'gamle' i min familie er min farmor, og jeg kjører en konsekvent 'ikke-konfrontasjonslinje'. Det er liksom ikke verdt det. Men jeg utfordrer foreldrene mine på fordommer. Prøver ihvertfall.
Jeg tror jeg sa det til en gamlis en gang: "JEG har iallefall god oppdragelse". Hun snek seg foran meg i køen på posten.
Men de er jo døve og.
Jeg kjører en konstant ikke-vold-politikk når det gjelder fordommene i min familie. Det er vel kanskje derfor jeg ender med å PEKE på folk som opprører meg.
mi mormor lik jo ikke sama, tatera, nordlendinga, kommunista, fraskilte, samboera, lausonga, utlendinga generelt, knarkera, homofile og d som ellers måtte være av uhumskheta. d artie e jo at jo sjøl e en lausonge me tater til far, gifte sæ me en same, får tre onga som alle sammen e nordlendinga. i tillegg blir den eldste kommunist, samboer, gift og skilt. den mellomste får en sønn som får ei datter me ei lesbisk jente som e adoptert fra korea. når dæm skille lag får han sæ en ny kjærest, en maori. den yngste blir knarker. d kan ikke være helt greit å være ho mormor. kajsa
men så e ho jo åsså litt bisk.
Mor skulle lese i kirka en gang, og da husker jeg at farmor rynket på nesen fordi hun mente at mor ikke var 'kristelig' nok.
Selv er jeg ikke særlig kristelig, men står det ikke noe i boka om de første og siste? Og noe om å kaste stein.
Faren min fikk ikke komme i dåpen min fordi prosten mente at han ikke var kristen nok.
Det var jo pappa strålende fornøyd med.
Men om noen ville blitt noe mer kristen av å nektes adgang tror jeg ikke. Det er jo liksom ikke som tyveårs aldersgrense på et diskotek heller.
Ingen grunn til å respektere gamle damer. Jeg ville dyttet, de klarer ikke gjøre noe særlig motstand uansett. Og så lukter de ofte fisk.
Legg inn en kommentar