Hjelpsomme nordmenn

To ganger mens jeg var på ferie har jeg vært skikkelig dårlig guide.
Først da jeg tok flyet til Oslossa, da satt jeg sammens med et eldre indisk doktoralt ektepar, som var redd de ikke skulle finne flytoget, og doktoren hadde dessuten en dårlig arm og tungt for kofferter, men jeg sa, Schlæpp av, bare følg etter meg der, ai help. Men så ble jeg så opptatt av å selge møbler til Torodd ved bagasjebåndet, at jeg mistet dem litt av syne og sinn, og dro på flytoget alene. Og der satt jeg, da jeg plutselig fikk øye på dem på den gale perrongen. Altså på den siden av toget der dørene ikke gikk opp. Og der virret de rundt og banket i toget, med enorme kofferer og fortvilte ansikter, og jeg ség langsomt ned i setet mitt og så en annen vei, mens de snurret rundt i skyvedørene. Og toget ville aldri gå, men tilslutt forlot vi dem på perrongen og jeg kunne sette meg opp igjen.
Og så, på hjetur, da vi var landet i Lakselv fordi flyet ikke ville lande i K.nes, og det sto fire busser til forskjellige destinasjoner utenfor flyplassen, med myldrende og frustrerte turister inn og ut av hver buss, for hvem stoppet hvor og hvor skulle de egentlig, lovte jeg å hjelpe en eldre engelsk dame som var nervøs for å ikke klare å skifte buss i Varangerbotn. Direktebussen til Kirkenes hadde vi nemlig fått høre at var full, så da ble det langveien langs Finnmarkskysten og innom hver by og bussbytte og mange mange timers tur. Men rett før bussen skulle gå tenkte jeg at jeg skal nå jaggumeg sjekke at det er sant at den er full, jeg vet ikke om jeg orker en titimers tur, og sannelig min hatt, det var tre ledige sitteplasser. Så da slengte jeg sekken min i bagasjerommet og satte meg inn, og først da vi kom til Porsangermoen kom jeg til å tenke på den gamle bristiske damen jeg hadde glemt igjen.

Huff. Dårlig guide.
Enda bra jeg ikke står på museet og kan bli gjenkjent. Jeg har enda noen dager fri.
I dag har vi vært på hytta, med Einar og Ida og Annalille, og jeg har saget ned ett tre, og opp et annet.
I morgen er det russetorg. Men nå har jeg så mange russere så, vi får se.