umsemumm

I dag måtte jeg stå opp tre ganger før det virket. Først sto jeg opp, gikk i dusjen, kledde på meg, og så våknet jeg. Så skjedde akkurat det samme en gang til. Og endelig, tredje gangen, hadde det noe for seg. Jeg burde egentlig skjønt tegninga andre gangen da Camilla og Sigrun satt oppe i stua og diskuterte.

På museet ramla jeg litt i trappen. Begynner å bli vant til det nå, bygget er tegnet av føkk arkitekter ( i snevre kretser kjent som FAK Arkitekter) og trappetrinnene er ikke like høye. Det varierer med to cm på det høyeste og laveste trinnet. På doen på avsatsen over trappa er det kaffeflekker på lysbryteren etter alle som har ramlet i trappa med koffekopper.

En av de som ramler oftest i trappa, uten at det har noe med historien å gjøre, sa noe morsomt i dag. Eller det var forresten ikke i dag, i dag har det overhodet ikke skjedd noe morsomt. Bare kjedelig i dag. Uansett. Hun fortalte at hun hadde vært på Kreta ganske nyligen. De hadde vært åtte stykker, unger og voksne. Og så hadde de nå travet rundt i flokk, og rota rundt og forsøkt å finne frem, og da hadde hun tenkt at Nå ser nok de som bor her på oss akkurat som vi ser på
og her tenkte jeg at hun skulle si Sånn som vi ser på våre turister, men det hun sa var
sånn som vi ser på reinen.
Hahaha!
Og når vi kjørte hjem fortalte jeg Morten denne historia, og mens vi kjørte dreiv turistene og veltet frem og tilbake over veien og visste ikke hvilen side de skulle bestemme seg for, og trava inn i blomsterbeddene til folk, og bobilene stoppet midt på veien og laget kaos.


Men jeg river ikke frem duken og jager turistene
Nei huff nå var bokmål virkningsløst for meg
Æ triv ikke fræm duken å hute turistan til skogs når dæm dokke opp på platten foran musee, værtfall.