reintrøbberein

I morrest drømte jeg en lang kjedelig drøm om noen jeg var på tur med som hadde hotellrommet fyllt med halvtørket reinkjøtt hun ikke gadd å ta med på hytta. Bare rare deler, klover, legger, kalvehoder, hale, ikke noe vanlig som hjerte eller tunge. Det smakte ikke noe godt heller.
Men da jeg var vel oppstått, fortalte Morten at det hadde stått masse rein utfor soveromsvinduet og spist plen til vekkerklokka mi ringte og skremte dem bort.
Det var litt fint tenkte jeg, for gressklipperen er i stykker. Men de klipper jo jævli ujevnt da, og bæsjer mer enn den jevne kantklipper. Rein driter hele tiden, overalt.
Men altså. Da jeg kom ut på trappa, gikk det et blodspor rett over hellene. Dryppidrypp. Først kikket jeg opp i lufta, i tilfelle det var gått hull på en fuggel eller noe. Men det hang ingen tomme fugler og vaiet i takrenna, og det gikk opp for meg at det var en rein som var skadet på noe vis. Da jeg kom ned i oppkjørselen, så jeg at blodsporet fortsatte, tettitett med bloddråper, som en lang stiplet linje. Og litt bæsj, selvfølgelig.
Sporet gikk opp på fjellet igjen, og jeg skulle jo på jobb, så jeg kunne ikke finne ut av det, men jeg ringte iallefall sjefen for de som har dyra sine her på halvøya. Og vekket ham, tror jeg.
Jeg tror også jeg kom i skade for å si at det var "gått hull på " reinen, det er jo alltid fint å fremstå som idiot, men han skjønte vel hva jeg mente.