1:1

Jeg har en ny regel som er sånn at når jeg kjøper meg nye klær, må jeg kvitte meg med noe annet.
1:1.
Så om jeg kjøper en ny kjole må jeg gi bort eller aller helst kaste for eksempel en jumper.
Jeg sier aller helst kaste, som i at noe er gått i stykker og må erstattes.
Men det hender jo også at ting blir for smått, og da kan man gi til Førtex.

Akkurat der har jeg en gullgruve i skapet mitt. Ikke at jeg plutselig har blitt en tjukkas, men jeg var jo skikkelig tynnas en stund, så jeg har en hel masse klær i størrelse xs, som jeg bare kan øse utav når jeg går til anskaffelse av noe nytt.
Enn så lenge.
Det er riktignok litt trist å avskaffe dem...de er jo så fine. (Overhodet ikke fordi de aldri kommer til å bli passelige igjen.)
Det hender jo også, beskjemmende nok, at man går lei av ting. Dem er det også lov å gi til fretex, men man må skjemmes litt i det man gjør det. Eller man kan sende det til sin søster, som er omtrent som å kaste, for det bli borte i posten.

I dag ble det litt trøbbel med systemet, for det var jo de der skoene som skulle repareres. De med knappene som førte til bannskalp og svetting og soving med skoene på. Vel, de ringte fra Lille Vinkel Walkabout og sa at nå var de ferdigreparerte, så det var bare å komme å hente.
Det er jo en fin lørdagsting. Jeg dit.

Den ødelagte knappen var som avtalt erstattet.
Med en ødelagt knapp! Det var jo oppfinnsomt, men ikke helt sånn 1:1systemet mitt fungerer.
Knappen som var knekt, var erstattet med en annen rød emaljeknapp. Butikkdamen beklaget at det ikke sto "camper" på den, men mente det ikke gjorde noe. Jeg var enig, men mente det var litt verre at emaljen på knappen var sprukket opp og allerede flasset av.
Den var emaljeknappekvivalenten til saltørken.
Jeg kom litt i tvil. Men jeg hadde tilstrekkelig lavt blodsukker til å underkjenne reperasjonen, ettersom emeljeknappene er selveste dekorelementet. Og jeg ikke hadde klaget på stygge knapper, men knapper som knekker og deretter var blitt avspist med flikking som flasser.

Selve poenget med 1:1 er å unngå sløsing, og dermed burde jeg nok bare tatt imot skoene og flikket litt med rød neglelakk, som det egentlig så ut som det var skomakeren hadde prøvd seg på.
Samtidig BLIR det sløsing om man bare kaster ihop sko som knekker i knappene og forsøker å selge dem. Lag ordentlige ting da, frzvarte!

Altså måtte jeg få pengene tilbake. Eh, og det er her jeg kom sånn i stuss....jeg har lov å kjøpe nye sko nå?
Jeg ble bestusset fordi jeg endte med å underkjenne dem basert på estetikk.
Men opprinnelig var de jo ødelagte.
Så...jeg er ikke helt sikker. Men jeg tror jeg har lov å kjøpe nye.
Men ikke på lillewalkabout vinkelbutikk.