Ferieblogging

Tro om andre folk drar tilbake til steder der de har bodd, og så legger inn en dag der de blant annet går på sitt gamle supermarked for å kikke litt?

Det har ikke endret seg nevneverdig på åtte år. Yoghurten står der den sto for åtte år siden, han som selger honning fra egen gård står utenfor, de har fortsatt eget øl-og-vannrom, godteret står der det sto før, ved vinen.
Titanic, kafeen der vi pleide å gå å spise frokost er borte, men en annen kafe der vi pleide å gå å spise frokost er der enda og der spiste vi frokost i dag.
Og i går var vi på Wohnzimmer og drakk øl!
Mannen bemerket at klientellet var blitt eldre. Kanskje akkurat åtte år eldre, faktisk, innså vi.
Og så har de bygget ut, og fått do som har BÅDE lås, dopapir og lys, og da vi bodde i Berlin fikk du aldri mer enn to av tre på det punktet på noe utested.
Je je jeje.

Strøket vårt har endret seg litt. Jeg kjenner meg ikke alltid igjen når vi går rundt.
Det er som å forsøke å tegne opp en sånn prikk-til-prikk-tegning, som man husker at man har tegnet mange ganger før, men så er ikke prikkene helt der du husker at de var, og numrene stemmer ikke, du finner en prikk og tror fornøyd at du vet hva du holder på med, men så oppdager du at det ikke er en prikk men viskelærrusk, og så videre.
Til slutt oppdager du at du har tegnet en dinosaur der det egentlig skal være et pattedyr.
Forvirrende.

Og Mitte da. Snakk om forandring. Superkult og nesten litt kjedelig, Mitte som var så sjarmerende før. Men så kan jo jeg fremheve meg selv litt i samme slengen, jeg syntes Mitte var kult før, nå hermer alle etter meg og blblblblbla!
Bare at jeg vet ikke helt hvor det nye Mitte er, for SÅ kul er jeg ikke.
Kanskje det er oppe i Schønhauser Alle?
Ikke vet jeg, jeg er blitt så gammel nå at jeg er storfornøyd med å sitte på hotellet og se ut på the Generator og humre fornøyd.