hjemover

Når jeg reiser hjem, forventer jeg å se kjentfolk ved gaten. Gate'en. Gejtn. Jeg reiser jo alltid med fly, hvilket opprører mine miljøbevisste svenske venner, men jeg har vist dem hvor på kartet jeg bor og forsøkt å forklare litt om kommunikasjoner her nord. Poenget er at jeg tar det for gitt at når jeg sier "jeg reiser hjem" skjønner folk at det er med fly, men nå kan det iallefall ikke være tvil.
Så når jeg sitter ved gatengejten, ser jeg alltid etter kjente fjes. Til min forbauselse er det ikke alltid jeg ser folk som er så kjent at jeg vet hva de heter. Nå skal jo også en hel masse vadsø- og vardø-væringer, båtsefjordfolk, tanaværinger og folk fra små fjordholl rundt i Finnmark også gjerne med Kirkenesflyet (Vadsø er kanskje fylkeshovedstad, men VI har flyplassen, så kan de sitte der utfor gokk og administrere så mye de bare lyster) så det er ikke så rart at jeg ikke kjenner absolutt alle.
Nå skrev jeg meg nesten helt bort i bisetninger her, men jeg følte at jeg klarte å redde meg inn igjen.

Når jeg har konstantert at jeg kjenner / ikke kjenner igjen så mange som jeg hadde forventet, begynner jeg å dele inn folk. Folk sitter jo bare der og venter, og jeg og, så hjernen vil gjerne systematisere litt:
Samer. (som jo egentlig er de fleste) Men de som ser samiske ut da. Kvener. (som jo egentlig er de fleste her også) men altså de som ser kvenske ut. Vadsøkvener, (og det kan man jo ikke påstå er de fleste) og deretter kystfolk. Der må jeg gjerne ha litt hjelp av dialekt.
Døler. Altså vaskeekte finnmarkinger som ser veldig norske ut. Tromsøværinger, men her klarer jeg bare å plukke ut damer. Og det går på klesstil. Russere. Turister. Altså utlendinger. For de har gjerne enormt med klær på seg. Eller ja, man tar dem vel på mange andre ting også. Søringer. De blir jo gjerne avslørt av dialekten, men det skal være mulig å ta dem på utseende også.
I tillegg har vi jo de militære, men de sorterer liksom seg selv når de sitter i uniform.

Jeg hadde engang en venninne som jobbet på Fornebu. Hun fortalte at blant kabinpersonale var det ikke så populært å jobbe på flyene til Nordnorge, for ingen brydde seg om bagasjeregler og "de tror de tar bussen!" og det er nok sant. Både at vi tror det, men egentlig også at vi gjør det. Og så fortalte hun også at når det var store forsinkelser overalt, på grunn av tåke eller teknikk ellereller, da sloss alle nærmest om å få jobbe på Nordnorgesavgangene, for der var folk så vant til forsinkelser, og ble ikke så opprørte, bare de kom seg hjem samme dag var folk stort sett fornøyde.
Det vet jeg ikke om er hundre prosent sant, men faktisk sikkert seksti prosent sant.

Men denne gangen var vi bare en liten halvtime forsinket, og så lenge vi faktisk lander i Kirkenes, og ikke plutselig må ned i Lakselv istedet, så er jeg kjempefornøyd. Og hjemme.