I går hadde jeg et lysende øyeblikk av integrasjon i det svenske samhellet, plutselig følte jeg at jeg tenkte som en av dem. Det var nede i vaskekjelleren, som han som leier til oss presenterte som "folkhemmet".
Det svenskeste av det svenske, som jeg og The Stig legger ut om til alle som besøker oss, sjøl om flere av dem påpeker at sånn har de det i sine bygårder i Oslo og Bergen også. Da må de bli med The Stig ned i vaskakjelleren og se på bookingssystemet, en tavle med sylindere som du låser hit og dit i systemet, i blått og gult.
I blått og gult.
I går da det var vår tur, korrekt booket med sylinderen, klokken syv (til ni), var begge vaskemaskinene opptatt. Hæ? Det er jo helt feil!
Den ene var opptatt av vår nabo-rett-over-gangen som hadde tatt feil av datoene, men som derfor sto der nede ved siden av vaskemaskinen og unnskyldte seg, og tilbød seg å avbryte, men nå var vasken ferdig hvert minutt, og det var den da også. Men den andre var bare opptatt. Av de som hadde passet før oss, viste det seg. Og det er jo ikke rett på en flekk!
De vasket altså langt inn i vår vasketid, og hvor irriterende er ikke det når alle vasketidene før på dagen er tre timer vask og tørk pluss en time tørk, mens vi som har det siste får to timer, punktum. HåH!
Og her kommer altså ....også en av naboene faktisk, morsomt at alle i etasjen bestemte seg for å vaske klær akkurat samtidig, egentlig.....og tar seg til rette, og ikke nok med det, når han er ferdig tar han tørkeskapet! Nei og nei! Jeg må klage til styrelsen! Det går jo ærlig talt ikke an! Man på passe vasketidene sine!
Og idet jeg tenkte dette følte jeg meg så enormt svensk.
Men så innså jeg at jeg er jo mer eller mindre konstant indignert over noe, og særlig når folk bare tar seg til rette. Denne gangen hadde det bare tilfeldigvis et sammentreff med en særsvensk indignasjon. Man får nok heller si at svenskegenet mitt plutselig hadde en fulltreffer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar