I dag var dagens plan å kjøpe stål. Jeg har påbegynt denne prosessen. Jeg har også til min milde forskrekkelse oppdaget at vi har tekst-workshop i dag, det står på planen og alt, men den leser jo ikke jeg.
Det føles i grunnen ganske bra. Som om jeg driver og velger bort saker for å få gjøre sånt som er viktig for meg (å ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses) selv om jeg jo egentlig ikke har drevet med noen aktivt valg, bare glemt det. Men eksamensprosjektet mitt handler tross alt om improvisasjon, slump og tilfedigheter, så det er jo ikke akkurat feil heller. Dermed driter jeg i tekstworkshopen og konsentrerer meg om stålet.
Hvis min kjære nærmeste familie nå blir nedstemt og angstfylt av setningen "ikke rote meg bort i flere føringer om hvordan dette masterprosjektet egentlig bør løses" så skal jeg for deres del legge til at jeg følger de tekniske og formelle kravene, men det blir hele tiden lagt på en slags "gode eksemler" fra skolens side, som bygger på en grunnoppfatning om at studenter ikke har hverken vett eller arbeidsmoral, og det har jo jeg. Ikke bekumre, ikke ring.
Eller jo dere må gjerne ringe men ikke for å bekumre.
Ok, da skal jeg gå og dobbeltsjekke noen mål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar