Eksamensarbeidet mitt står altså inntil en snekkerbenk, det er mulig å snike seg mellom det og benken, men ikke uten at ting blir slått ut av stilling. Faen altså, folk.
Arrgh.
oisann, Sintenschou....
det er veldig sjelden jeg blir så irritert at jeg banner i skriftlig form, men denne lappen hang jeg opp på baksiden av eksamensarbeidet mitt i dag:
Jeg må få skyte inn at denne lappen er etterfølger av en tidligere, vennligere og ignorert lapp. (ikke meg, en skriftlig en. Nå var det to sinte lapper på verkstedet og det høres kanskje ut til å være i overkant men den ene ble jo nødt til å gå hjem på et tidspunkt, sjøl om jeg hadde god lyst til å lage meg en velkamuflert jakthytte i en krok.)
Eksamensarbeidet mitt står altså inntil en snekkerbenk, det er mulig å snike seg mellom det og benken, men ikke uten at ting blir slått ut av stilling. Faen altså, folk.
Arrgh.
Eksamensarbeidet mitt står altså inntil en snekkerbenk, det er mulig å snike seg mellom det og benken, men ikke uten at ting blir slått ut av stilling. Faen altså, folk.
Arrgh.
zzz-!!!-
Jeg er en av dem som ikke får sove. Eller jeg får jo sove, men det tar tid. Sånn har jeg vært så lenge jeg kan huske og jeg husker ganske langt tilbake.
The Stig sier at man skal tenke på noe fint. Jeg har spurt hva han mener med det, han sier hytta i Reinøysund. Jeg har prøvd, men jeg vet ikke helt hvordan men "tenker på noe fint". Etter å ha forøkt å tenke litt på hytta i Reinøysund, dukker det opp blåhvaler og russiske ubåter og Alex Rosén svinger forbi uti fjorden, og det blir utrivelig.
Det funker ikke for AD-HoDet, det kan ikke bare tenke på ting sånn der generelt.
Så jeg har begynt å ta gledene på forskudd. Det er jo ikke sikkert at de kommer, enkelte av gledene er det heller usannsynlig at kommer til å innfinne seg, så jeg innkasserer dem nå. Så når jeg skal sove tenker jeg på stipender og arbeidsstipender og tilbakebetaling av macbidrag, og utstillinger og suksess og Kongen og ny verdensorden og nå får jeg ikke sove for jeg ligger og sitrer av fryd og indre jubel. Og litt ytre også.
Skulle ønske jeg var en katt. Da kunne jeg bare gå og legge meg nårsomhelst og ligge og slumre i solen hele dagen uten dårlig samvittighet. Og uten å tenke på økonomisk fremtidig bekummer.
The Stig sier at man skal tenke på noe fint. Jeg har spurt hva han mener med det, han sier hytta i Reinøysund. Jeg har prøvd, men jeg vet ikke helt hvordan men "tenker på noe fint". Etter å ha forøkt å tenke litt på hytta i Reinøysund, dukker det opp blåhvaler og russiske ubåter og Alex Rosén svinger forbi uti fjorden, og det blir utrivelig.
Det funker ikke for AD-HoDet, det kan ikke bare tenke på ting sånn der generelt.
Så jeg har begynt å ta gledene på forskudd. Det er jo ikke sikkert at de kommer, enkelte av gledene er det heller usannsynlig at kommer til å innfinne seg, så jeg innkasserer dem nå. Så når jeg skal sove tenker jeg på stipender og arbeidsstipender og tilbakebetaling av macbidrag, og utstillinger og suksess og Kongen og ny verdensorden og nå får jeg ikke sove for jeg ligger og sitrer av fryd og indre jubel. Og litt ytre også.
Skulle ønske jeg var en katt. Da kunne jeg bare gå og legge meg nårsomhelst og ligge og slumre i solen hele dagen uten dårlig samvittighet. Og uten å tenke på økonomisk fremtidig bekummer.
pakkepost
Trodde jeg hadde blogget i dag, og satt og gledet meg til å blogge i morgen. Men det hadde jeg jo ikke. Ikke at jeg helt hadde planlagt HVA jeg skulle blogge om da. Jeg hadde tenkt å ta det som det kommer.
Noe jeg ikke lengre kan ta som det kommer er pakker via Schenker. Jeg er jo en sånn som handler litt på internett. Nye batterier til radioene til alle i familien for eksempel. Jeg hadde akkurat klart å lære mine forrige postibutikkere at et norsk pass er gyldig som legitimasjon selv om det ikke står noe svensk personnummer i det.
Men min nye, ja ikke postibutikker, schenkermann, han ble så fortvilet og ulykkelig og irritert og satt ut av dette norske passet uten svensk personnummer da jeg skulle hente pakke i dag, at jeg må nok bare innse at jeg har gjort mitt siste internettkjøp på en stund. Jeg må nok flytte først. For dette vil jeg ikke utsette hverken ham eller meg for en gang til.
Noe jeg ikke lengre kan ta som det kommer er pakker via Schenker. Jeg er jo en sånn som handler litt på internett. Nye batterier til radioene til alle i familien for eksempel. Jeg hadde akkurat klart å lære mine forrige postibutikkere at et norsk pass er gyldig som legitimasjon selv om det ikke står noe svensk personnummer i det.
Men min nye, ja ikke postibutikker, schenkermann, han ble så fortvilet og ulykkelig og irritert og satt ut av dette norske passet uten svensk personnummer da jeg skulle hente pakke i dag, at jeg må nok bare innse at jeg har gjort mitt siste internettkjøp på en stund. Jeg må nok flytte først. For dette vil jeg ikke utsette hverken ham eller meg for en gang til.
Vintertid
Ja dere andre styrer kanskje med sommertid nå.
Vi har jo den der klokka på kjøkkenet som også måler temperaturen. I fjor da vi stilte den til vintertid bytta den også fra celsiusgrader til fahrenheit. Vi måtte ha konverteringstabell ved siden av den for det var helt umulig å få stilt den tilbake. Til slutt fikk vi det jo til men det tok månedsvis med forsøk fra oss og samtlige som kom på besøk. Og ikke husker vi hvordan vi endelig fikk det til heller.
Nå er det ikke plass til noe konverteringstabell ved siden av klokketermometeret for vinduskarmen er full av reddikker og rucola og tynne grønne ting som jeg tror kanskje er ugress.
Så vi tar ikke sjansen på å stille noe klokke, det får bare være vintertid* på kjøkkenet til været blir så bra at plantene kan flytte ut.
Og det er jo ganske passende.
Eller "norsk tid" som vi sier.
Vi har jo den der klokka på kjøkkenet som også måler temperaturen. I fjor da vi stilte den til vintertid bytta den også fra celsiusgrader til fahrenheit. Vi måtte ha konverteringstabell ved siden av den for det var helt umulig å få stilt den tilbake. Til slutt fikk vi det jo til men det tok månedsvis med forsøk fra oss og samtlige som kom på besøk. Og ikke husker vi hvordan vi endelig fikk det til heller.
Nå er det ikke plass til noe konverteringstabell ved siden av klokketermometeret for vinduskarmen er full av reddikker og rucola og tynne grønne ting som jeg tror kanskje er ugress.
Så vi tar ikke sjansen på å stille noe klokke, det får bare være vintertid* på kjøkkenet til været blir så bra at plantene kan flytte ut.
Og det er jo ganske passende.
Eller "norsk tid" som vi sier.
jeg tenkte jeg skulle ta meg sammen og bli blogger igjen
Jeg kom over et sånt kjedebrev på internett, hva heter det...ikke sånn at man skal sendte rundt sjokolade og truser, men sånn at man skal si det samme om seg selv som andre har sagt om seg. Sånne som Myrsnipa pleier å sende...ja uansett. Sånn. Og enda jeg hater sånne og ikke pleier å svare på dem skal jeg gjøre det nå, for jeg har vært en litt dårlig syteblogger i det siste. Altså, jeg har vært en skikkelig bra syteblogger, men en dårlig blogger.
Jeg husker som vanlig ikke rekkefølgen eller helt hva det var man skulle svare på, og jeg klarte å luke ned den siden jeg fant den på for å åpne denne, og nå finner jeg den ikke, men her kommer den da:
1. Hva var den siste smsen du fikk?
"Det var synd, men ikke noe å gjøre med."
Det var ikke sånn synd altså, jeg har ikke syndet.
2. Foretrekker du å ringe eller smse?
Smse. Minst mulig menneskelig kontakt, takk.
Faen, allerede nå begynner jeg å få problemer med å huske spørsmålene, og det var femti stykk, tror jeg.
3. Sover du på noen spesiell måte?
Eh, hva er spesielt? Jeg liker at det er mørkt. Og stille.
4. Sover du med kosedyr?
Borskasess! Min utkoste bamse som nå har rundet de tredve! Eller, jeg sover ikke med Borskasess i senga, men hun er med i flyttelasset enda. Søskenbarnet mitt spurte meg faktisk om jeg enda hadde Borskasess. Eller som hun sa det "Den der bamsen din som du drog med dæ overalt å som STINKA røyk." Ja. Tenkte aldri over det jeg, jeg var jo like innrøykt selv.
5. Har du saftflaske på badet?
Eller vent, var dette svaret på et spørsmål? Virker veldig umotivert som spørsmål. Nei.
6.Hva er det nærmeste røde i nærheten av deg?
Det ligger en rød caps her i sofaen
7. Hva har du plantet i vinduskarmen?
Ok, det var ikke et spørsmål men jeg hadde så lyst å svare på det, for jeg har plantet! Jeg føler meg så sinnsykt søringeksotisk! Jeg har plantet reddik, rucola, blomster, og erter. Voihoihoi! Når kan jeg sette dem ut på verandaen? De har kommet opp av jorda. Noen av dem.
Mange sier at man må få dem ut så de ikke blir bortskjemte og lange og spinkle.
8. Har du fått fartsbot?
Jeg! Jeg har ikke lappen! Sjøl om jeg er nording og alt. Og jeg hadde nok ikke vært en lovbryter om jeg hadde hatt den, jeg liker at folk oppfører seg ordentlig.
9. Hva var det siste du lagde selv?
Et sofabord! Eller jeg driver jo med en master i sjølbyggeri, gjelds det?
Nå fant jeg på dette spørsmålet selv, så da avgjør jeg vel forsåvidt akkurat det selv...det siste jeg har laget er et slags skap som heter "Droget/åbäket/skatebo"
10. Hva er ditt valgspråk?
Jeg skifta i går, det er "lat det fare"
Jeg følger det ikke, men jeg vil.
Før hadde jeg vel noe mer i retning av "men i helvette da, e du helt sopt i hauet!!"
11. Hvilket ord har du størst problemer med å uttale?
Ressurs og regissør.
12. Hvilket ord staver du oftest feil?
faktsik. Haha, faen. fakt isk. Og jo ikke blir ofte joikke, men jeg er jo same så det er vel naturlig.
13. Hva synes du om internett?
Jeg synes det var morsommere før. Hvor er alle de gøye tingene?
14. Hva er din største skrekk?
Å miste dialekten min, tror jeg. Sånn der blandt størsteskrekker som ikke er kreft og død.
15. Hva irriterer deg mest?
Se punkt 10.
16. Hva blir du mest stressa av?
Debatter på tv og radio. Jeg får maur i ørene og skrekk i hjertet og holder ikke ut.
17. Hva drømte du sist?
At jeg bodde i et kollektiv som var en stor låve som bare ramla sammen og som det var vanskelig å sende post ifra, men det var trivelig og jeg skulle gifte meg med The Stig siden han var kjæreste med ei teit jente og vi ville være sammen. Og noe med en strand, og en død tjeld.
18. Har du telt?
Nei.
19. Steder du har bodd:
oslo, bjørnevatn, hesseng, kirkenes, hesseng, kirkenes, jessheim, hamar, kirkenes, berlin, rauland, bergen, kirkenes, rauland, bergen, helsinki, nitra, stockholm. Ble litt feil rekkefølge dette men så er det jo litt å holde styr på. Og har en følelse av at det er noe jeg har glemt her....
20. Hva er din trivseltemperatur?
13 grader tror jeg! Ikke for varmt, og perfekt vær til å gå på tur i. 13 grader og ikke sur vind.
Nå har jeg funnet på spørsmål sjøl siden nr 6., så nå får det være nok.
Jeg utfordrer selvsagt Myrsnipa. Det er jo flere jeg gjerne vil utfordre men motet har forlatt meg.
Og hvis folk vil hjelpe meg med svar på nr 13., blir jeg forsåvidt glad.
Jeg husker som vanlig ikke rekkefølgen eller helt hva det var man skulle svare på, og jeg klarte å luke ned den siden jeg fant den på for å åpne denne, og nå finner jeg den ikke, men her kommer den da:
1. Hva var den siste smsen du fikk?
"Det var synd, men ikke noe å gjøre med."
Det var ikke sånn synd altså, jeg har ikke syndet.
2. Foretrekker du å ringe eller smse?
Smse. Minst mulig menneskelig kontakt, takk.
Faen, allerede nå begynner jeg å få problemer med å huske spørsmålene, og det var femti stykk, tror jeg.
3. Sover du på noen spesiell måte?
Eh, hva er spesielt? Jeg liker at det er mørkt. Og stille.
4. Sover du med kosedyr?
Borskasess! Min utkoste bamse som nå har rundet de tredve! Eller, jeg sover ikke med Borskasess i senga, men hun er med i flyttelasset enda. Søskenbarnet mitt spurte meg faktisk om jeg enda hadde Borskasess. Eller som hun sa det "Den der bamsen din som du drog med dæ overalt å som STINKA røyk." Ja. Tenkte aldri over det jeg, jeg var jo like innrøykt selv.
5. Har du saftflaske på badet?
Eller vent, var dette svaret på et spørsmål? Virker veldig umotivert som spørsmål. Nei.
6.Hva er det nærmeste røde i nærheten av deg?
Det ligger en rød caps her i sofaen
7. Hva har du plantet i vinduskarmen?
Ok, det var ikke et spørsmål men jeg hadde så lyst å svare på det, for jeg har plantet! Jeg føler meg så sinnsykt søringeksotisk! Jeg har plantet reddik, rucola, blomster, og erter. Voihoihoi! Når kan jeg sette dem ut på verandaen? De har kommet opp av jorda. Noen av dem.
Mange sier at man må få dem ut så de ikke blir bortskjemte og lange og spinkle.
8. Har du fått fartsbot?
Jeg! Jeg har ikke lappen! Sjøl om jeg er nording og alt. Og jeg hadde nok ikke vært en lovbryter om jeg hadde hatt den, jeg liker at folk oppfører seg ordentlig.
9. Hva var det siste du lagde selv?
Et sofabord! Eller jeg driver jo med en master i sjølbyggeri, gjelds det?
Nå fant jeg på dette spørsmålet selv, så da avgjør jeg vel forsåvidt akkurat det selv...det siste jeg har laget er et slags skap som heter "Droget/åbäket/skatebo"
10. Hva er ditt valgspråk?
Jeg skifta i går, det er "lat det fare"
Jeg følger det ikke, men jeg vil.
Før hadde jeg vel noe mer i retning av "men i helvette da, e du helt sopt i hauet!!"
11. Hvilket ord har du størst problemer med å uttale?
Ressurs og regissør.
12. Hvilket ord staver du oftest feil?
faktsik. Haha, faen. fakt isk. Og jo ikke blir ofte joikke, men jeg er jo same så det er vel naturlig.
13. Hva synes du om internett?
Jeg synes det var morsommere før. Hvor er alle de gøye tingene?
14. Hva er din største skrekk?
Å miste dialekten min, tror jeg. Sånn der blandt størsteskrekker som ikke er kreft og død.
15. Hva irriterer deg mest?
Se punkt 10.
16. Hva blir du mest stressa av?
Debatter på tv og radio. Jeg får maur i ørene og skrekk i hjertet og holder ikke ut.
17. Hva drømte du sist?
At jeg bodde i et kollektiv som var en stor låve som bare ramla sammen og som det var vanskelig å sende post ifra, men det var trivelig og jeg skulle gifte meg med The Stig siden han var kjæreste med ei teit jente og vi ville være sammen. Og noe med en strand, og en død tjeld.
18. Har du telt?
Nei.
19. Steder du har bodd:
oslo, bjørnevatn, hesseng, kirkenes, hesseng, kirkenes, jessheim, hamar, kirkenes, berlin, rauland, bergen, kirkenes, rauland, bergen, helsinki, nitra, stockholm. Ble litt feil rekkefølge dette men så er det jo litt å holde styr på. Og har en følelse av at det er noe jeg har glemt her....
20. Hva er din trivseltemperatur?
13 grader tror jeg! Ikke for varmt, og perfekt vær til å gå på tur i. 13 grader og ikke sur vind.
Nå har jeg funnet på spørsmål sjøl siden nr 6., så nå får det være nok.
Jeg utfordrer selvsagt Myrsnipa. Det er jo flere jeg gjerne vil utfordre men motet har forlatt meg.
Og hvis folk vil hjelpe meg med svar på nr 13., blir jeg forsåvidt glad.
ok
Ja men da har jeg levert skriftlig mastereksamen. Og så skal den leveres en gang til litt senere, etter muntlig, og etter utstilling.
Ja. Det var kanskje ikke så interessant. Men jeg følte for å nevne det.
Ja. Det var kanskje ikke så interessant. Men jeg følte for å nevne det.
menne åeh!
Jeg blir gal. Nå har vi endelig fått navna på de vi skal sende oppgavene våre til. Min har forskjellige etternavn på de to papirene jeg har fått. Og adressen er Fornavn Etternavn, Kungsgatan, 136 36 Sweden.
Sweden, virkelig?
Sweden, virkelig?
Konstfack!
Aaraaaaaargh skolen min altså. Det må være den dårligst organiserte skolen jeg har vært borti, og jeg har gått på både distriktsskoler og universiteter og kunstskoler og i det hele tatt.
Nå er vi midt i eksamen. Først etter at eksamensperioden var i gang, og etter purring, fikk vi utsendt en mail med alle datoene vi har å forholde oss til, som innleveringsfrister og eksamener og sånt.
Infomøtet om selve eksamen handla bare om hvor stressa vi burde være nå, for mastereksamen er skikkelig skikkelig skummelt og det tar på altså, og det er ikke lett, og man bør bli skikkelig stressa nå.
Men ikke én dato.
Da vi fikk datoer, stemte de ikke med dem som sto på intranett.
Da jeg spurte professoren vår hvem det var som godkjente/underkjente eksamnene våre, sa han at han trodde det var han. Trodde, altså. Jeg har forsøkt å få klarhet i det men ikke kommet noen vei. Jeg trodde nemlig den der bolognaprosessen skulle gjøre ting likere kvalitativt, og at en avdeling ikke dermed kunne drive å godkjenne seg selv sånn der, men da tok jeg vel feil.
Det er ingen tekninske krav til tekstarbeidet som skal leveres inn. Det synes jo forsåvidt jeg er kjempegreier, da får man gjøre som man vil, men jeg vet at flere andre i klassen blir litt usikre av det.
Teksten skulle leveres i går. Digitalt. Men på søndag fikk vi en mail som bekreftet endel rykter som hadde gått siden fredag, at det ble "tirsdag eller onsdag" istedet. Herrejesus. Tirsdag eller onsdag?
De fleste synes sikkert det er ok å få en ekstra dag, men jeg jobber mot en dato og blir forvirret og irritert når arbeidet jeg har klart å få ferdig på mandag plutselig skal jobbes en ekstra dag eller to med.
I dag fikk vi en mail om at teksten ikke skal leveres onsdag, men i dag, snart skal vi få epostadressene til opponentene våre, som vi må printe ut tekst til i to eksemplarer siden det er to av dem.
Det virker altså som om vi både skal maile og poste. Hvilket irriterer meg så i den grad at jeg skriver denne teksten, for jeg spurte nemlig for lenge siden om de skulle sendes digitalt, og fikk ja til svar.
Jeg har skrevet en liten bok. Hadde jeg visst at den skulle printes, hadde jeg fått den printet som en liten bok i a6 og farger og ikke sånn som det blir nå, som en a4lefse. Det rekker jeg jo ikke å gjøre noe med nå siden vi fikk printebeskjeden for en time siden. (Aaargh! Igjen!)
Nå er vi midt i eksamen. Først etter at eksamensperioden var i gang, og etter purring, fikk vi utsendt en mail med alle datoene vi har å forholde oss til, som innleveringsfrister og eksamener og sånt.
Infomøtet om selve eksamen handla bare om hvor stressa vi burde være nå, for mastereksamen er skikkelig skikkelig skummelt og det tar på altså, og det er ikke lett, og man bør bli skikkelig stressa nå.
Men ikke én dato.
Da vi fikk datoer, stemte de ikke med dem som sto på intranett.
Da jeg spurte professoren vår hvem det var som godkjente/underkjente eksamnene våre, sa han at han trodde det var han. Trodde, altså. Jeg har forsøkt å få klarhet i det men ikke kommet noen vei. Jeg trodde nemlig den der bolognaprosessen skulle gjøre ting likere kvalitativt, og at en avdeling ikke dermed kunne drive å godkjenne seg selv sånn der, men da tok jeg vel feil.
Det er ingen tekninske krav til tekstarbeidet som skal leveres inn. Det synes jo forsåvidt jeg er kjempegreier, da får man gjøre som man vil, men jeg vet at flere andre i klassen blir litt usikre av det.
Teksten skulle leveres i går. Digitalt. Men på søndag fikk vi en mail som bekreftet endel rykter som hadde gått siden fredag, at det ble "tirsdag eller onsdag" istedet. Herrejesus. Tirsdag eller onsdag?
De fleste synes sikkert det er ok å få en ekstra dag, men jeg jobber mot en dato og blir forvirret og irritert når arbeidet jeg har klart å få ferdig på mandag plutselig skal jobbes en ekstra dag eller to med.
I dag fikk vi en mail om at teksten ikke skal leveres onsdag, men i dag, snart skal vi få epostadressene til opponentene våre, som vi må printe ut tekst til i to eksemplarer siden det er to av dem.
Det virker altså som om vi både skal maile og poste. Hvilket irriterer meg så i den grad at jeg skriver denne teksten, for jeg spurte nemlig for lenge siden om de skulle sendes digitalt, og fikk ja til svar.
Jeg har skrevet en liten bok. Hadde jeg visst at den skulle printes, hadde jeg fått den printet som en liten bok i a6 og farger og ikke sånn som det blir nå, som en a4lefse. Det rekker jeg jo ikke å gjøre noe med nå siden vi fikk printebeskjeden for en time siden. (Aaargh! Igjen!)
Jeg gir meg ende over
Ja, vet dere hva som skjedde?
Han som vi kaller "pappa" er jo som tidligere annonsert på facebook, til alles overraskelse og delvise forskrekkelse. Og her om dagen var vi der samtidig, og jeg sende ham en melding over chatten. Det har jeg gjort før og innimellom svarer han og avogtil bare ringer han.
Og denne gangen ringte han meg opp over Skype! Voi herran LOID!
Med bilde og alt! Altså, videochat!
Det viste seg i ettertid at han ikke helt visste hva han hadde gjort, han hadde jo bare trykket på knappen, noe jeg synes er lovende, jeg mener, mange tør jo ikke trykke i vei sånn der uten videre i frykt for å slette hele internettet, så yey "pappa".
Det var jo selvsagt ikke en helt normal videochat da. Han visste ikke hvordan han skrudde på sin egen mikrofon, så han hørte meg men jeg hørte ikke ham. Det løste han ved å skrive lapper og holde opp foran skjermen sånn at jeg kunne lese dem.
...litt som en....vanlig chat altså.
Bare at jeg ikke klarer å lese pappas håndskrift. I likhet med postverket og de fleste andre mennesker på jorden, med unntak av farmor, og det kun på en god dag og stort sett med stor feilmargin. Så det endte med at han måtte mime. Hvilket jo var underholdende men kanskje ikke så fryktelig kommunikativt.
Etter å ha mimet seg fra det jeg trodde var noe med "smuler" og i havn på "smiler" dro han spesialtrikset sitt og trykket på en masse knapper som han ikke helt visste hva var, og da kunne vi høre hverandre.
Jeg syntes det var skikkelig stat å prate med pappa på den måten. Og så kunne jeg bære ham rundt i huset og vise ham hvordan det ser ut der vi bor, på verandaen og alt. Teknologien altså.
The Stig var i ettertid litt bekymret over at pappa kanskje nå kom til å gå rundt å bære på sin egen datamaskin, at jeg hadde lært ham at det var greit, for det er det jo ikke, (man skal ikke det når de er i gang pappa), men jeg kan ikke helt se for meg noen scenarier der pappa ringer en av sine 16 facebookvenner for å vise dem stua si, så jeg tror det går bra.
Han som vi kaller "pappa" er jo som tidligere annonsert på facebook, til alles overraskelse og delvise forskrekkelse. Og her om dagen var vi der samtidig, og jeg sende ham en melding over chatten. Det har jeg gjort før og innimellom svarer han og avogtil bare ringer han.
Og denne gangen ringte han meg opp over Skype! Voi herran LOID!
Med bilde og alt! Altså, videochat!
Det viste seg i ettertid at han ikke helt visste hva han hadde gjort, han hadde jo bare trykket på knappen, noe jeg synes er lovende, jeg mener, mange tør jo ikke trykke i vei sånn der uten videre i frykt for å slette hele internettet, så yey "pappa".
Det var jo selvsagt ikke en helt normal videochat da. Han visste ikke hvordan han skrudde på sin egen mikrofon, så han hørte meg men jeg hørte ikke ham. Det løste han ved å skrive lapper og holde opp foran skjermen sånn at jeg kunne lese dem.
...litt som en....vanlig chat altså.
Bare at jeg ikke klarer å lese pappas håndskrift. I likhet med postverket og de fleste andre mennesker på jorden, med unntak av farmor, og det kun på en god dag og stort sett med stor feilmargin. Så det endte med at han måtte mime. Hvilket jo var underholdende men kanskje ikke så fryktelig kommunikativt.
Etter å ha mimet seg fra det jeg trodde var noe med "smuler" og i havn på "smiler" dro han spesialtrikset sitt og trykket på en masse knapper som han ikke helt visste hva var, og da kunne vi høre hverandre.
Jeg syntes det var skikkelig stat å prate med pappa på den måten. Og så kunne jeg bære ham rundt i huset og vise ham hvordan det ser ut der vi bor, på verandaen og alt. Teknologien altså.
The Stig var i ettertid litt bekymret over at pappa kanskje nå kom til å gå rundt å bære på sin egen datamaskin, at jeg hadde lært ham at det var greit, for det er det jo ikke, (man skal ikke det når de er i gang pappa), men jeg kan ikke helt se for meg noen scenarier der pappa ringer en av sine 16 facebookvenner for å vise dem stua si, så jeg tror det går bra.
mactusalem
Jeg har ingenting å melde som ikke er datarelatert så jeg kommer heller tilbake senere.
Hvis data noengang slutter å være det mest fremtredende i livet mitt.
Hvis data noengang slutter å være det mest fremtredende i livet mitt.
data, episode metusalem
I går skulle jeg tidlig opp for å møte en veileder som kom utenfra skolen, på skolen. Jeg kjente meg ikke frisk og Kroppen dreiv og insisterte på at den kom til å bli helt frisk, i dag, kors på halsen, om den bare fikk sove litt til, men den holder jo aldri hva den lover så jeg sto opp og skrudde på macen for å gjøre klart noe til veilederen.
Det ble raskt klart at det var noe veldig alvorlig galt, men jeg skulle jo være på skolen klokken åtte så jeg måtte bare putte panikken i ryggsekken og dra.
Kjempefin veileder, men jeg var litt rystet og ukonsentrert. Og det kan man jo si ifra om og det er sånt en veileder kan forstå.
Etterpå gikk jeg til IT-supprort som så på macen og sa at nja, nei, den er ikke død med hardisken har pajat. For den som ikke forstår dette svenske uttrykket, se for deg en bil som suser avgårde på motorveien men så begynner å hoste og ryke og så mister all fart og så bare står helt i ro mens det velter ut røyk og den langsomt forvandles fra en mercedes til en lada, den har da pajat.
Nå har jeg jo to harddisker, eller, i praksis har jeg det, så det gikk an å starte systemet fra den andre, jeg foretok en recovery (masse teknisk prat) da jeg kom hjem og jeg sitter og skriver på macen nå. Men mastereksamen ligger i baksetet på den ladaen som står og ryker på en eller annen motorvei.
Jeg har en kopi men (masse tekninsk prat om operativsystemer og versjoner) det er en hel masse arbeid jeg må gjøre på nytt.
Det rekker jeg, men jeg ville egentlig heller stå på verkstedet og jobbe med den praktiske delen av eksamen. Jaja.
Så i dag skal jeg kjøpe ny mac. Jeg føler meg litt iddiot som faktisk skal det. Ikke fordi jeg kjøper ny maskin når den jeg har faktisk i noen grad fungerer, for sjøl om den gjør det NÅ, stoler jeg ikke på den og jeg vet at jeg må ha en ny maskin, jeg må ha en maskin, mens jeg gjør ferdig mastereksamen. Dette kan jo ikke skje en gang til.
Men hvorfor i all verden kjøper jeg en mac? Det har jo ikke akkurat vært fryd og gamme, det har vært helt andre typer små uthus.
Det er nok dette som er hemmeligheten bak Apples suksess, man blir hjernevasket og avhengig.
Ikke at jeg har noe godt forhold til pcer heller, da jeg tok mastereksamen døde to lenovoer, én to ganger, og en fujitsu. Det var ikke noe mindre stress det. Men det er tross alt billigere med en død fujitsu enn en død macbook pro.
Når man skal bruke så mye penger på noe, så mye at man når man skal være ærlig må ringe rundt til allertjukkesteslekta først, så synes jeg man skal føle seg glad og ikke lurt.
Akkurat nå føles det som om jeg har mest lyst på en ny jakke istedet, da hadde jeg blitt glad. Men en datamaskin må man faktisk ha når man jobber sånn som jeg, det er litt som å bruke penger hos tannlegen, det er mye penger og ikke noe stas, men alternativet er ikke noe alternativ.
Det som blir bra, er at om denne maskinen jeg skriver på nå, gamlingen, holder, så har jeg to maskiner og det er jo stas så mye som den ene eller den andre erfraingsmessig kommer til å tilbringe på verksted.
Det ble raskt klart at det var noe veldig alvorlig galt, men jeg skulle jo være på skolen klokken åtte så jeg måtte bare putte panikken i ryggsekken og dra.
Kjempefin veileder, men jeg var litt rystet og ukonsentrert. Og det kan man jo si ifra om og det er sånt en veileder kan forstå.
Etterpå gikk jeg til IT-supprort som så på macen og sa at nja, nei, den er ikke død med hardisken har pajat. For den som ikke forstår dette svenske uttrykket, se for deg en bil som suser avgårde på motorveien men så begynner å hoste og ryke og så mister all fart og så bare står helt i ro mens det velter ut røyk og den langsomt forvandles fra en mercedes til en lada, den har da pajat.
Nå har jeg jo to harddisker, eller, i praksis har jeg det, så det gikk an å starte systemet fra den andre, jeg foretok en recovery (masse teknisk prat) da jeg kom hjem og jeg sitter og skriver på macen nå. Men mastereksamen ligger i baksetet på den ladaen som står og ryker på en eller annen motorvei.
Jeg har en kopi men (masse tekninsk prat om operativsystemer og versjoner) det er en hel masse arbeid jeg må gjøre på nytt.
Det rekker jeg, men jeg ville egentlig heller stå på verkstedet og jobbe med den praktiske delen av eksamen. Jaja.
Så i dag skal jeg kjøpe ny mac. Jeg føler meg litt iddiot som faktisk skal det. Ikke fordi jeg kjøper ny maskin når den jeg har faktisk i noen grad fungerer, for sjøl om den gjør det NÅ, stoler jeg ikke på den og jeg vet at jeg må ha en ny maskin, jeg må ha en maskin, mens jeg gjør ferdig mastereksamen. Dette kan jo ikke skje en gang til.
Men hvorfor i all verden kjøper jeg en mac? Det har jo ikke akkurat vært fryd og gamme, det har vært helt andre typer små uthus.
Det er nok dette som er hemmeligheten bak Apples suksess, man blir hjernevasket og avhengig.
Ikke at jeg har noe godt forhold til pcer heller, da jeg tok mastereksamen døde to lenovoer, én to ganger, og en fujitsu. Det var ikke noe mindre stress det. Men det er tross alt billigere med en død fujitsu enn en død macbook pro.
Når man skal bruke så mye penger på noe, så mye at man når man skal være ærlig må ringe rundt til allertjukkesteslekta først, så synes jeg man skal føle seg glad og ikke lurt.
Akkurat nå føles det som om jeg har mest lyst på en ny jakke istedet, da hadde jeg blitt glad. Men en datamaskin må man faktisk ha når man jobber sånn som jeg, det er litt som å bruke penger hos tannlegen, det er mye penger og ikke noe stas, men alternativet er ikke noe alternativ.
Det som blir bra, er at om denne maskinen jeg skriver på nå, gamlingen, holder, så har jeg to maskiner og det er jo stas så mye som den ene eller den andre erfraingsmessig kommer til å tilbringe på verksted.
pahnihk
jeg orker ikke prate så mye om det men i natt døde macen.
den har jo to disker, så (masse teknisk prat) den er ikke helt død men den kan heller ikke helt brukes.
Har jeg nevnt at det er en uke til innlevering av skriftlig eksamen?
Ikke spør om hvordan det er med backup
Klart jeg har tatt back up. Bare så synd at det viser seg at backupprogrammet ikke har fungert helt som det skal.
den har jo to disker, så (masse teknisk prat) den er ikke helt død men den kan heller ikke helt brukes.
Har jeg nevnt at det er en uke til innlevering av skriftlig eksamen?
Ikke spør om hvordan det er med backup
Klart jeg har tatt back up. Bare så synd at det viser seg at backupprogrammet ikke har fungert helt som det skal.
jaHA ja
Hvor smart er det egentlig å laste ned Sims 3 rett før innleveringa av skriftligdelen på mastereksamen sin? Ikke så smart tror jeg. Men veldig veldig menneskelig.
"Frk. Figenschou-helt vanlig"
Om noen skulle være i tvil.
"Frk. Figenschou-helt vanlig"
Om noen skulle være i tvil.
joda
Masterproduskjonen er lav men snørrproduksjonen er derimot høy. Jeg produserer i det minste.
Nå har jeg fått en liten kaffekopp av huskjæresten og en liten dumle jeg har arvet av meg selv. Snart skal jeg produsere litt igjen. Av det ene eller andre slaget.
Nå har jeg fått en liten kaffekopp av huskjæresten og en liten dumle jeg har arvet av meg selv. Snart skal jeg produsere litt igjen. Av det ene eller andre slaget.
man får skylde seg selv
Etter å ha fått forklaringer&legemidler av min svenske studentlege sluttet jeg å være forkjølt. Dette har jeg skrevet om før. Jeg gikk fra en forkjelsesfrekvens på flere ganger i måneden til null, og det var jo halleluja.
Da er det jo selvsagt at man nå, to uker før den skriftlige eksamenen skal leveres inn, klarer å bli syk. Særlig typisk er det at det skjer akkurat når man har fått booket seg et rom til testeing av masterarbeidet. Vel er det søndag, men jeg skulle vært på skolen.
Og det er nok min egen feil, jeg slutta med den der nesesprayen jeg hadde fått, jeg. Det gikk jo så bra, ikke noe vits å tilføre kroppen unødvendige legemidler på daglig basis.
Jaja.
Men jeg må få si at det er litt av en forskjell å være syk for første gangen på over et år, og å være syk for første gangen på en uke. Dette er absolutt å foretrekke. Og jeg er ikke så nervøs for den der mastereksamenen heller, for jeg regner med at når jeg blir frisk, da er jeg frisk en stund.
Da er det jo selvsagt at man nå, to uker før den skriftlige eksamenen skal leveres inn, klarer å bli syk. Særlig typisk er det at det skjer akkurat når man har fått booket seg et rom til testeing av masterarbeidet. Vel er det søndag, men jeg skulle vært på skolen.
Og det er nok min egen feil, jeg slutta med den der nesesprayen jeg hadde fått, jeg. Det gikk jo så bra, ikke noe vits å tilføre kroppen unødvendige legemidler på daglig basis.
Jaja.
Men jeg må få si at det er litt av en forskjell å være syk for første gangen på over et år, og å være syk for første gangen på en uke. Dette er absolutt å foretrekke. Og jeg er ikke så nervøs for den der mastereksamenen heller, for jeg regner med at når jeg blir frisk, da er jeg frisk en stund.
Bad sock day
Etter kun en kort formiddag i det som viser seg å være mammas støttestrømper, innser man viktigheten av å ha ekstrasokker på skolen.
Sukk.
Sukk.
Og en ting til, Sverige!
Jeg har tidligere latt det renne over i forbindelse med den idiotisk overdrevne nettbanksikkerheten her.
En annen ting er at de har så korte navn. Men skulle vel ikke tro at disse to kombinert ville lage trøbbel, men joda.
Jeg har langt navn. Jeg har dessuten opptil flere etternavn, hvilket er såpass uvanlig her at minst et av navnene alltid ender opp på feil plass om jeg har fylt ut et skjema. Stort sett er det ikke plass. Særlig irriterende er det i sånne nettskjema der det presiseres at hele navnet må med, og jeg gjør mitt beste, men tre bokstaver uti mitt andre etternavn er det stopp og blir bare blankt uansett hvor mye jeg taster.
Jaja, tenker jeg, og improviserer.
I dag bestilte jeg en togbillett på SJ.se, og der skal man fylle i hele navnet. Opptil flere ganger i samme skjema faktisk. Tre ganger tror jeg. Hvilket jeg gjorde og til min glede og overraskelse oppdaget jeg at hele navnet fikk være med, jeg endte ikke opp som en kreativ forkortelse av meg selv!
Med tungen i munnviken fylte jeg i bankortnumre og cvckoder og det hele og trykket "videre" eller hva det enn er.
Miiiiip!
Stopp og røde varseltrekanter.
"du har fylt i et for langt navn!"
Sukk. Jeg går igang igjen. Og oppdager at, sikkert på grunn av säkerhet: kortinformasjonen jeg har pekefingret inn er borte.
Dette gjør jeg et par ganger til, til jeg finner et navn som både er likt mitt, kort nok, og likt det som står på kortet, samtidig som jeg klarer å fylle i riktig kortinformasjon i kombinasjon med dette. Så er det over til banken og frem med kortkalkulator og nistegsprosedyren for å få betale en billett til hele firehundre kroner.
Greit, det er trygt og sikkert. Men jeg har ikke betalt en eneste elektronisk SEK uten at magesyren har begynt å boble.
En annen ting er at de har så korte navn. Men skulle vel ikke tro at disse to kombinert ville lage trøbbel, men joda.
Jeg har langt navn. Jeg har dessuten opptil flere etternavn, hvilket er såpass uvanlig her at minst et av navnene alltid ender opp på feil plass om jeg har fylt ut et skjema. Stort sett er det ikke plass. Særlig irriterende er det i sånne nettskjema der det presiseres at hele navnet må med, og jeg gjør mitt beste, men tre bokstaver uti mitt andre etternavn er det stopp og blir bare blankt uansett hvor mye jeg taster.
Jaja, tenker jeg, og improviserer.
I dag bestilte jeg en togbillett på SJ.se, og der skal man fylle i hele navnet. Opptil flere ganger i samme skjema faktisk. Tre ganger tror jeg. Hvilket jeg gjorde og til min glede og overraskelse oppdaget jeg at hele navnet fikk være med, jeg endte ikke opp som en kreativ forkortelse av meg selv!
Med tungen i munnviken fylte jeg i bankortnumre og cvckoder og det hele og trykket "videre" eller hva det enn er.
Miiiiip!
Stopp og røde varseltrekanter.
"du har fylt i et for langt navn!"
Sukk. Jeg går igang igjen. Og oppdager at, sikkert på grunn av säkerhet: kortinformasjonen jeg har pekefingret inn er borte.
Dette gjør jeg et par ganger til, til jeg finner et navn som både er likt mitt, kort nok, og likt det som står på kortet, samtidig som jeg klarer å fylle i riktig kortinformasjon i kombinasjon med dette. Så er det over til banken og frem med kortkalkulator og nistegsprosedyren for å få betale en billett til hele firehundre kroner.
Greit, det er trygt og sikkert. Men jeg har ikke betalt en eneste elektronisk SEK uten at magesyren har begynt å boble.
Posten, del...jeg har kommet ut av det. Tusen.
Jeg har jo i løpet av mine femseks år som blogger skrevet endel om Posten, den Norske. Ettersom jeg har like mye trøbbel med Posten, den Svenske, tror jeg at jeg må konkludere med at begynner du i postvesenet, begynner det å skrante.
Vi får jo ikke post.
Jeg venter for eksempel på reisekortet mitt som jeg har kjøpt og betalt, nå betaler jeg i tillegg til at jeg har Gyldig Billett Forsvunnet I Posten, førti kroner dagen. For å reise strekninger jeg allerede har betalt for. Kjempestas.
Det er vanskelig å peke på hvorfor posten ikke vil komme, navnet står på postkassa og jeg er registrert på den adressen i riktig svensk register. Det eneste vi kunne tenke oss er at det skyldes at vi ikke står på listen over beboere, som henger ved heisen. Men går virkelig postmannen bort til heisen, leter etter et navn, finner, det, for deretter å gå bort til postkassene og gjenta prosedyren?
Det viser seg at det gjør han.
Og vi får av diverse idiotiske årsaker ikke stå på listen over beboere siden vi ikke eier, men leier. Han vi leier hos får heller ikke stå der siden han ikke bor der, så noe c/o er det heller ikke vits i å prøve seg på.
Det virket litt håpløst en stund. Det virket litt typisk en stund
Til the Stig rigget seg plass ved postkassene for å vente på postmannen. Som sa at javisst, han visste godt at vi bodde der, men han hadde vært på ferie, (så her var det noen vikarer som hadde sullet rundt alene på jobb) og det var ikke noe problem, vi het Petterson, sant? Nei, sa the Stig, og fortalte hva vi het, verken P eller -son, og der er postkassa og alt.
Så da skulle det endelig ha løst seg.
Neste dag var postkassen full av post!
Til Petterson.
Det er nå faenmeg et under at vi som er både registrterte på adressen og har riktig merket postkasse ikke kan få post, mens Petterson, som ikke er det, han får post.
Skjønt det får han jo egentlig ikke, for den får jo vi.
Vi får jo ikke post.
Jeg venter for eksempel på reisekortet mitt som jeg har kjøpt og betalt, nå betaler jeg i tillegg til at jeg har Gyldig Billett Forsvunnet I Posten, førti kroner dagen. For å reise strekninger jeg allerede har betalt for. Kjempestas.
Det er vanskelig å peke på hvorfor posten ikke vil komme, navnet står på postkassa og jeg er registrert på den adressen i riktig svensk register. Det eneste vi kunne tenke oss er at det skyldes at vi ikke står på listen over beboere, som henger ved heisen. Men går virkelig postmannen bort til heisen, leter etter et navn, finner, det, for deretter å gå bort til postkassene og gjenta prosedyren?
Det viser seg at det gjør han.
Og vi får av diverse idiotiske årsaker ikke stå på listen over beboere siden vi ikke eier, men leier. Han vi leier hos får heller ikke stå der siden han ikke bor der, så noe c/o er det heller ikke vits i å prøve seg på.
Det virket litt håpløst en stund. Det virket litt typisk en stund
Til the Stig rigget seg plass ved postkassene for å vente på postmannen. Som sa at javisst, han visste godt at vi bodde der, men han hadde vært på ferie, (så her var det noen vikarer som hadde sullet rundt alene på jobb) og det var ikke noe problem, vi het Petterson, sant? Nei, sa the Stig, og fortalte hva vi het, verken P eller -son, og der er postkassa og alt.
Så da skulle det endelig ha løst seg.
Neste dag var postkassen full av post!
Til Petterson.
Det er nå faenmeg et under at vi som er både registrterte på adressen og har riktig merket postkasse ikke kan få post, mens Petterson, som ikke er det, han får post.
Skjønt det får han jo egentlig ikke, for den får jo vi.
Abonner på:
Innlegg (Atom)