data, episode metusalem

I går skulle jeg tidlig opp for å møte en veileder som kom utenfra skolen, på skolen. Jeg kjente meg ikke frisk og Kroppen dreiv og insisterte på at den kom til å bli helt frisk, i dag, kors på halsen, om den bare fikk sove litt til, men den holder jo aldri hva den lover så jeg sto opp og skrudde på macen for å gjøre klart noe til veilederen.
Det ble raskt klart at det var noe veldig alvorlig galt, men jeg skulle jo være på skolen klokken åtte så jeg måtte bare putte panikken i ryggsekken og dra.
Kjempefin veileder, men jeg var litt rystet og ukonsentrert. Og det kan man jo si ifra om og det er sånt en veileder kan forstå.

Etterpå gikk jeg til IT-supprort som så på macen og sa at nja, nei, den er ikke død med hardisken har pajat. For den som ikke forstår dette svenske uttrykket, se for deg en bil som suser avgårde på motorveien men så begynner å hoste og ryke og så mister all fart og så bare står helt i ro mens det velter ut røyk og den langsomt forvandles fra en mercedes til en lada, den har da pajat.
Nå har jeg jo to harddisker, eller, i praksis har jeg det, så det gikk an å starte systemet fra den andre, jeg foretok en recovery (masse teknisk prat) da jeg kom hjem og jeg sitter og skriver på macen nå. Men mastereksamen ligger i baksetet på den ladaen som står og ryker på en eller annen motorvei.
Jeg har en kopi men (masse tekninsk prat om operativsystemer og versjoner) det er en hel masse arbeid jeg må gjøre på nytt.
Det rekker jeg, men jeg ville egentlig heller stå på verkstedet og jobbe med den praktiske delen av eksamen. Jaja.

Så i dag skal jeg kjøpe ny mac. Jeg føler meg litt iddiot som faktisk skal det. Ikke fordi jeg kjøper ny maskin når den jeg har faktisk i noen grad fungerer, for sjøl om den gjør det NÅ, stoler jeg ikke på den og jeg vet at jeg må ha en ny maskin, jeg må ha en maskin, mens jeg gjør ferdig mastereksamen. Dette kan jo ikke skje en gang til.
Men hvorfor i all verden kjøper jeg en mac? Det har jo ikke akkurat vært fryd og gamme, det har vært helt andre typer små uthus.
Det er nok dette som er hemmeligheten bak Apples suksess, man blir hjernevasket og avhengig.
Ikke at jeg har noe godt forhold til pcer heller, da jeg tok mastereksamen døde to lenovoer, én to ganger, og en fujitsu. Det var ikke noe mindre stress det. Men det er tross alt billigere med en død fujitsu enn en død macbook pro.

Når man skal bruke så mye penger på noe, så mye at man når man skal være ærlig må ringe rundt til allertjukkesteslekta først, så synes jeg man skal føle seg glad og ikke lurt.
Akkurat nå føles det som om jeg har mest lyst på en ny jakke istedet, da hadde jeg blitt glad. Men en datamaskin må man faktisk ha når man jobber sånn som jeg, det er litt som å bruke penger hos tannlegen, det er mye penger og ikke noe stas, men alternativet er ikke noe alternativ.

Det som blir bra, er at om denne maskinen jeg skriver på nå, gamlingen, holder, så har jeg to maskiner og det er jo stas så mye som den ene eller den andre erfraingsmessig kommer til å tilbringe på verksted.