Posten, del...jeg har kommet ut av det. Tusen.

Jeg har jo i løpet av mine femseks år som blogger skrevet endel om Posten, den Norske. Ettersom jeg har like mye trøbbel med Posten, den Svenske, tror jeg at jeg må konkludere med at begynner du i postvesenet, begynner det å skrante.
Vi får jo ikke post.
Jeg venter for eksempel på reisekortet mitt som jeg har kjøpt og betalt, nå betaler jeg i tillegg til at jeg har Gyldig Billett Forsvunnet I Posten, førti kroner dagen. For å reise strekninger jeg allerede har betalt for. Kjempestas.

Det er vanskelig å peke på hvorfor posten ikke vil komme, navnet står på postkassa og jeg er registrert på den adressen i riktig svensk register. Det eneste vi kunne tenke oss er at det skyldes at vi ikke står på listen over beboere, som henger ved heisen. Men går virkelig postmannen bort til heisen, leter etter et navn, finner, det, for deretter å gå bort til postkassene og gjenta prosedyren?
Det viser seg at det gjør han.
Og vi får av diverse idiotiske årsaker ikke stå på listen over beboere siden vi ikke eier, men leier. Han vi leier hos får heller ikke stå der siden han ikke bor der, så noe c/o er det heller ikke vits i å prøve seg på.
Det virket litt håpløst en stund. Det virket litt typisk en stund
Til the Stig rigget seg plass ved postkassene for å vente på postmannen. Som sa at javisst, han visste godt at vi bodde der, men han hadde vært på ferie, (så her var det noen vikarer som hadde sullet rundt alene på jobb) og det var ikke noe problem, vi het Petterson, sant? Nei, sa the Stig, og fortalte hva vi het, verken P eller -son, og der er postkassa og alt.
Så da skulle det endelig ha løst seg.
Neste dag var postkassen full av post!
Til Petterson.

Det er nå faenmeg et under at vi som er både registrterte på adressen og har riktig merket postkasse ikke kan få post, mens Petterson, som ikke er det, han får post.

Skjønt det får han jo egentlig ikke, for den får jo vi.