Ja, vet dere hva som skjedde?
Han som vi kaller "pappa" er jo som tidligere annonsert på facebook, til alles overraskelse og delvise forskrekkelse. Og her om dagen var vi der samtidig, og jeg sende ham en melding over chatten. Det har jeg gjort før og innimellom svarer han og avogtil bare ringer han.
Og denne gangen ringte han meg opp over Skype! Voi herran LOID!
Med bilde og alt! Altså, videochat!
Det viste seg i ettertid at han ikke helt visste hva han hadde gjort, han hadde jo bare trykket på knappen, noe jeg synes er lovende, jeg mener, mange tør jo ikke trykke i vei sånn der uten videre i frykt for å slette hele internettet, så yey "pappa".
Det var jo selvsagt ikke en helt normal videochat da. Han visste ikke hvordan han skrudde på sin egen mikrofon, så han hørte meg men jeg hørte ikke ham. Det løste han ved å skrive lapper og holde opp foran skjermen sånn at jeg kunne lese dem.
...litt som en....vanlig chat altså.
Bare at jeg ikke klarer å lese pappas håndskrift. I likhet med postverket og de fleste andre mennesker på jorden, med unntak av farmor, og det kun på en god dag og stort sett med stor feilmargin. Så det endte med at han måtte mime. Hvilket jo var underholdende men kanskje ikke så fryktelig kommunikativt.
Etter å ha mimet seg fra det jeg trodde var noe med "smuler" og i havn på "smiler" dro han spesialtrikset sitt og trykket på en masse knapper som han ikke helt visste hva var, og da kunne vi høre hverandre.
Jeg syntes det var skikkelig stat å prate med pappa på den måten. Og så kunne jeg bære ham rundt i huset og vise ham hvordan det ser ut der vi bor, på verandaen og alt. Teknologien altså.
The Stig var i ettertid litt bekymret over at pappa kanskje nå kom til å gå rundt å bære på sin egen datamaskin, at jeg hadde lært ham at det var greit, for det er det jo ikke, (man skal ikke det når de er i gang pappa), men jeg kan ikke helt se for meg noen scenarier der pappa ringer en av sine 16 facebookvenner for å vise dem stua si, så jeg tror det går bra.
5 kommentarer:
Haha! Jeg ser ham for meg.. Kanskje han kan skrive blogg også? Eller forresten, det er veldig artig å høre dine historier om ham. ;-)
Haha! Få han i gang med blogging også!
Eller, nei. Jeg er enig med Lise over her, det er morsomt når du forteller om ham!
Jeg tror ikke han skal skrive blogg, han gjør seg best live. Eller, en gang fikk jeg faktisk en mail av ham. Det var også en håndskrevet lapp, som var scannet inn, der det sto "dette er en prøve". Tror jeg.
Det hadde jo i og for seg blitt et originalt bloggprosjekt da. Problemet er at den eneste som hadde klart å lese det altså ville vært farmor, og hun er død.
Ha ha ha, synes jeg ser det. Og ler like godt av kommentaren din også. Kred for å trykke på knapper, scanne osv.
Hæhæhæ! Fabelaktig!
Legg inn en kommentar