Trodde jeg hadde blogget i dag, og satt og gledet meg til å blogge i morgen. Men det hadde jeg jo ikke. Ikke at jeg helt hadde planlagt HVA jeg skulle blogge om da. Jeg hadde tenkt å ta det som det kommer.
Noe jeg ikke lengre kan ta som det kommer er pakker via Schenker. Jeg er jo en sånn som handler litt på internett. Nye batterier til radioene til alle i familien for eksempel. Jeg hadde akkurat klart å lære mine forrige postibutikkere at et norsk pass er gyldig som legitimasjon selv om det ikke står noe svensk personnummer i det.
Men min nye, ja ikke postibutikker, schenkermann, han ble så fortvilet og ulykkelig og irritert og satt ut av dette norske passet uten svensk personnummer da jeg skulle hente pakke i dag, at jeg må nok bare innse at jeg har gjort mitt siste internettkjøp på en stund. Jeg må nok flytte først. For dette vil jeg ikke utsette hverken ham eller meg for en gang til.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar