Når man kommer hjem igjen etter å ha vært ute og spasert søndagsturen sin, og man ser på telefonen at et stk nært familiemedlem har forsøkt å ringe syv ganger, pluss en gang fra mobilen, samt sendt en tekstmelding om at man må slå på Skype, og at vedkommende også har forsøkt å ringe deg opp over facebook, er det da helt unaturlig å tenke mens man ringer tilbake, at nå har noen dødd? Eller burde man forutsett at man nå kommer til å ha en samtale om det der programmet om hurtigruta?
Som visstnok vises på SVT for tiden.
Altså her i Sverige, ja.
Man seilte visst inn til Kirkenes for noen timer siden.
øh nøh phøn on fire
Jeg trenger ikke egentlig hjelp altså. Dette er ikke et rop om hjelp. Jeg bare syntes det var et litt artig bilde på SAS-folderen da jeg dro...
5 kommentarer:
Definitivt dødsfall. Alternativt nær-døden og innleggelse på sykehus. jeg ville kanskje sjekket lokalavisas nettutgave for mordbarnn/bilulykker og lignende før jeg ringte tilbake.
Når jeg skriver dette undres jeg på om jeg muligens er dyster til sinns?
eller så er det vi som er de normale.
Mer enn tre ubesvarte = lemlestelse eller død i den nærmeste familie. jeg hadde en gang tretten fra min far, men da hadde jeg vært full i tre dager og turte ikke å svare. Heldigvis var det bare at han hadde fått gratisbilletter til en håndballkamp, og ville ha meg med. Jeg som ikke liker håndball engang.
Jeg hadde også tenkt sånn! Det må da være nokså normalt. Hvis ikke lever man nok med en familie som vanligvis er nokså desperate etter å oppnå kontakt, og det er kanskje ikke så normalt det heller???
Hurtigruta var et flott tv-program, men det var litt mye ståk, særlig ved anløpa i Nord-Norge....
for meg er det normalt å bli skremt, for han vi bare kan kalle "pappa" er det normalt å ringe til man oppnår kontakt, ser det ut til.
Legg inn en kommentar