Vi ikke-språkløse

Det er særlig en ting som har irritert meg i de interne samedebattene her i Sverige.
For det debatteres jo stadig. Hvem er vi, hva gjør vi, hvem skal bestemme om vi skal være sånn eller sånn og hvorfor vil noen bestemme det. Og det er bra (selv om jeg personlig kan begynne å bli bittelitte granne lei av temaet "min identitet och jag". Men det er meg.)
Folk har behov for å diskutere og da er det bra at de gjør det. Kjør på.

Det som skraper meg litt på øynene er ordet "språkløs".
De språkløse samene.
Vi, de språkløse.
Jeg er da faen meg ikke språkløs. Selv om noen mener at det å banne er et tegn på dårlig ordforråd. Men jeg ER ikke språkløs. Nei, jeg snakker ikke samisk men du verden så godt norsk jeg snakker! Og så så mye! Og så så ofte!

Én av farene med å omtale enkelte av oss som "språkløse" er at da gjør man om på problemet. Å være språkløs er et problem for individet. Jeg har ikke språk og kan ikke kommunisere med omgivelsene. Jeg er isolert og har en mangel. Jeg kan ikke si noe om hvem jeg er. Det er først og fremst mitt problem. Andre kan sympatisere men det er verst for meg. Men problemet med at så mange av oss ikke snakker et av de samiske språkene, er gruppens problem.
Det er et problem for oss samer som folk at så mange av oss ikke snakker samisk. Og det har med identitet å gjøre, gruppens identitet, gruppens forhold til seg selv og andre, gruppens gruppelighet. (Og en hel masse andre saker.) Det er ikke et personlig handikap. Man kan selvsagt diskutere om det ikke iallefall delvis er et personlig ansvar, men det er på siden av saken.
Noen vil kanskje mene at dette er semantisk finpilling. Men det er dét språk handler om. Språk handler om hva det er vi sier.

(Og jeg hadde ikke oppfattet denne forskjellen om jeg var språkløs.)

Jeg burde kanskje avsluttet innlegget der med en poengterende parantes. Men så kan man jo med rette spørre hvorfor jeg velger å ta opp dette temaet på en blogg som ingen samisk leserskare har. Og iallefall ingen svensker. Saken er det at samiske debatter, akkurat som andre nettdebatter, har en tendens til å spore av. Kommentator nekter å holde seg til sak og begynner med personangrep og hersketeknikker. Ofte. Jeg er sikker på at dere skjønner hvilke mekanismer jeg sikter til. Og det er jo mye bra som diskuteres som jeg gjerne vil se ferdigdiskutert. Og dette med å være "språkløs" er aldri tema, det er sidetema eller argument eller bare rett og slett adjektiv. Og jeg har ikke lyst å være en av dem som sporer toget av.
Men bare vent. Jeg skal nok finne mitt innsmett. Med språket mitt.