skallebandbonanza

Jeg har vevd ferdig et par bånd, som skal monteres, og det er jo det kjedeligste jeg vet. Eller var det å tre i veven? Nei, jeg tror det er å montere. For da er man jo ferdig! Å veve! Men så gjenstår en hel dags arbeide med fletting og styring og det hele. Før man er ferdig.
Og siden jeg nå likevel skulle gjøre all den der kjedelige jobben, bestemte jeg meg for å montere om to andre sett jeg har liggende som jeg alltid har skjemtes litt over, og flette nye firfletter til det ene. Bare for å ha det så kjedelig som mulig, mener jeg. Og da må man jo først sprette opp noe man har sydd så hardt så hardt med så tette sting som mulig, for at det aldri, aldri skulle gå opp og lage kommagkatastrofe.

Men det blir bra når det er ferdig.

For da skal jeg veve belte.