Her renner det på med føljetonger, men her tror jeg kanskje vi avslutter en gammel en.

Det var dette med Bredbandsbolaget.
Det var altså de som får penger fra borettslaget for internett i min leilighet, men som ikke vil koble meg på, fordi de ikke kan kredittsjekke meg. Og dermed får ikke jeg hente ut en router til 69 kroner i postoppkrav. Den historien der. Alle med?
Vel, her er det gledelige nyheter. Styret i borettslaget mitt ble jo så opprørte over 1) saken og 2) uigjennomtrengeligheten de møtte hos bestemora til Kafka som lærer opp kundebehandlerne hos Bredbandsbolaget, at de satte advokaten sin på saken. Det er lenge siden jeg har hatt noe med dem å gjøre, advokaten og styret har tatt alt. Det er jo tross alt de som betaler. Veldig behagelig for meg.
Og heromdagen fikk jeg mail fra styret med kundenummer hos Bredbandsbolaget. Hurr! a!
Det fungerte!

Men man får jo ikke noe internett utav et skarve kundenummer så jeg ringte og bestilte den der routeren. (Som man må passe på å uttale rauter ellers får man ingenting.)
Og pling to sekunder etter at jeg la på fikk jeg pling i mobilen: Hei! Vi har send deg en rauter!
Og to sekunder etter det: Hei! Vi har sendt deg en rauter!
Og ganske riktig kom det to dagen etterpå. Ikke var de like heller.

OG: ingen måtte jeg betale postoppkrav for. Hvilket oppriktig talt bekymrer meg litt. Nå har jo Bredbandsbolaget sloss i et år for å slippe å sende meg rauter fordi jeg kanskje muligens er økonomisk upålitelig, og så viser det seg at jeg kanskje muligens er det.

Jaja. Jeg har ikke riktig kommet meg på internett enda, til tross for at jeg har fått to rautere jeg ikke har betalt for, ettersom jacket sitter opp under taket over inngangsdøra. (altså... oppe under taket over inngangsdøra! prikk prikk prikk!) og jeg ikke har noe skjøteledning og det nå kommer til å ligge ledninger overalt der man vanligvis kommer inn døra, men det tenkte jeg at jeg kulle se litt mer på i kveld. Det ordner seg.
Nå tror jeg jaggumeg det ordner seg.

(Men man skal aldri si aldri før bjørnen er skutt, så vi kan godt banke litt i bordet for sikkerhets skyld.)

4 kommentarer:

underveis sa...

Du beriker folks liv så inmari med disse følgetongene! Jeg ler og ler. Jeg håper jo egentlig veldig at du får både varmtvann, internett, reiseforsikring og jeg vetikkehva, og kanskje på litt mindre kompliserte måter en gang i blant - men veien dit er nå virkelig underholdende for verden forøvrig. Her i Oslo har de kappet varmtvannet for haugevis av folk, sykehjem og skoler - jeg er glad jeg har egen ved. Storsamfunnets sårbarhet, jeg bare sier det.

frk. Figenschou sa...

Ja. Man blir så enormt avhengig når man bor i storby. Man har mye mindre mulighet til å bare fikse selv.
Det er nesten så man kan føle seg litt fattig. Om noe går i stykker når jeg er hjemme i Kirkenes, finner jeg noe under verandaen eller ringer pappa, og fikser selv. Når jeg er i Stockholm må man kjøpe seg ut av problemene, det er eneste mulighet.

Anonym sa...

Møøøøh...

frk. Figenschou sa...

Ja, det er ikke helt rauter som i møh heller, det er mer ra-outer.
Tenk deg en osloenser som sier rævter og oversett det til svensk.

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...