Det er av sine egne man skal ha det. Del åttogførti.

Da jeg var på Jokkmokks marknad hadde jeg innimellom tid til å tute rundt og lete etter ting jeg skulle ha. Lasso, klede, sjal til Solemia og Lill-Harriet, skaller uten snøring. Kidskinnslue.
Jeg fant en veldig fin kidskinnslue, men innså at jeg ser ut som en idiot med sånn lue på. Der brast den livsløgnen. Jeg som har ønska meg ei hvit kidskinnslue siden jeg var fjorten. Ikke hadde jeg forventet at jeg skulle se ut som et elvelik i en.
Vel. Sjal fant jeg heller ikke (ikke ferdig frynsa iallefall) (ikke som passet spesifikasjonene jeg var blitt utstyrt med) og ikke skaller. Jeg stoppet opp hos et par som solgte skaller, og spurte om de hadde uten snøring, men hun hadde ikke med. Og så kom vi litt i prat. Og så ser de på meg, som har kofte på, og sier "fins det samer i Kirkenes?"
Og selv er de fra Karasjok så det er ikke akkurat...ja jeg holdt på å si, de var ikke akkurat fra Amerika. Det var de jo såklart ikke. Men det er ikke første gangen og ikke siste heller at jeg treffer på folk fra de kanter (indre Finnmark) som ikke helt klarer å nedlegge at det finnes samer i Kirkenes.
Ja, hva tror de?
At det en dag sånn der ca 1922 kom et gjeng døler kjørende med lastebiler med en kommune på, og la ut elver og hus og fjell og infrastruktur og mus og elg og nordmenn, på en tidligere ikkeeksisterende flekk på kartet, og bare: Kirkenes!

Det er ikke det jeg har hørt, iallefall.
Men mulig fortellingen er annerledes andre steder.