Jeg tegner.
Det vil si, det gjør jeg ikke for jeg blogger, og nå påpeker jeg ikke bare det som er helt åpenbart, men finner også påskudd for ikke å tegne.
Ettersom jeg aldri skal ramme inn noe igjen, prøver jeg ut måter å vise tegningene på. Noe jeg har jobbet med i det siste (HA HA. Jeg har ikke vært på jobb siden desember, se tidligere bloggposter om influensa, spysjuka, forkjølelse og begravelse) er å ødelegge arket og sette sammen tegninger i en slags skulpturer. Ikke egentlig skulpturer da. Men former.
Og det er litt vanskelig, for da må jeg tegne tegninger til dette formål, og de må være bra nok til å være interessante, men ikke så bra at jeg ikke klarer å rive dem i stykker.
Det der er vanskeligere å få til enn man skulle tro. Gud så mye bra jeg har tegnet i det siste!
Men i går ble jeg ferdig med et kjempeark med tegning som ikke ble kjempebra, men absolutt heller ikke dårlig. Og før jul var jeg ferdig med et annet. Så nå skal jeg sette dem sammen og
der finnes ikke en dråpe kreativ arbeidslyst i min kropp.
Ikke én.
Det kan ha sammenheng med at jeg har begynt dagen med å google "forliksråd", blant annet.
Og sendt verdens sureste mail, for andre gang i mitt liv, der jeg truer med nevnte. Jeg liker ikke være sur. Det er ekkelt. Og så er jeg jo så konfliktsky så det koster meg litt å bedrive trusler, for jeg vil jo ikke blande inn rettsapparatet!
Sier alle følelser i kroppen.
Men ærlig talt. Det er ikke JEG som har gjort noe galt. Det er Brodins Rammeverksted i Oslo som har kuka det til og ikke finner tid til å svare på mail. De har alle bildene mine, de har ødelagt flere av dem, og det har mottatt 70.000 for en jobb de ikke har utført etter avtale. Hvorfor skal JEG synes det er ekkelt å si ifra? Det er ikke jeg som er forbryteren her.
Når det gjelder Bakklandet Rammeverksted, er dette jo nå oversendt til forsikringsselskapet, der jeg har en kontakt som ikke har det med å snakke ordenlig til folk. Sånt er jo ubehagelig, for oss som har normal oppdragelse. Men jeg har begynt å tenke på denne kommunikasjonen som piksler i datamaskinen min. De sender uhøflige mail, jeg svarer. Det er bare piksler, det er et dataspill. Det betyr ingenting.
Selv om jeg synes det er å gjøre seg unødvenig vanskelig at man ikke kan motta dokumentasjon av skader på nett, men må ha det i posten. På floppydisk da?
Jedorias.
Nei, nå får jeg tegne. Eller sette sammen to store ark til noe -aktig noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar