Det var ikke jeg som leverte Jendor i barnehagen i dag, for jeg måtte pakke koffert, men der hadde det vært masse bilder av ting de hadde gjort i går. Samiske ting de hadde sett på, og grilling, og joik tror jeg, og andre ting som er litt mindre pannebånd-og-fake-lue enn det så ut til først. En i bellinger, for eksempel. Selv om lua var med hele dagen.
Litt blanding av ekte vare og fake, ifølge rapportøren. Og det gleder meg jo. De gjør sitt beste. Det tenkte jeg jo i går og. Men da tenkte jeg jo at beste var litt dårligere enn hva det viste seg å være.
Samtalen på lunsjrommet er derimot som den var. Jeg ble nok egentlig ganske matt av den. Enda jeg har vært i den situasjonen mange ganger før. Det er liksom ingen måte å takle den på.
Eller det er det såklart. Men man lider jo av litt materialtretthet etterhvert.
Nå tenkte jeg at en gang når jeg er mindre matt skal jeg skrive et innlegg der jeg forklarer hvorfor jeg blir matt. Men er det egentlig nødvendig? Er det ikke åpenbart at en same blir litt lei av å alltid bli overskyllet av folks negative tanker rundt det samiske så snart ordet "same" kommer opp?
Tenker jeg. Men hadde det vært åpenbart hvorfor det er så slitsomt å alltid havne i den situasjonen hadde folk ikke satt meg i den situasjonen hele tiden.
Nå skal jeg pakke ferdig kofferten og dra i begravelse og ikke tenke så mye på det som enten er åpenbart eller ikke er det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar