En ting som er bra og man dermed nesten ikke tør snakke høyt om

er at barnet det enbårne har begynt å sove gjennom natten. Og sovne om kvelden.
Snart er han tre. Og jadajdajda mange har det verre enn vi med den der sovinga men det finnes alltid ekstremtilfeller som trumfer deg og jeg er iallefall fornøyd med å etter nærmere tre år kunne begynne å jobbe med et mer normalt søvnmønster. Man blir gladere da.
Og legger bedre merke til rot.
For man har overskudd, sant.

Dette overskuddet kan man bruke til å manøvrere samtaler med diverse vrangvillige forsikringsselskap. Og dette mener jeg faktisk på en positiv måte. Med litt mer overskudd blir ikke det som er slitsomt fullt så slitsomt. Funderer litt på å opplyse en rammemaker jeg vet om at om han gir villedende opplysninger til forsikringsselskapet og de dermed avviser kravet mitt, så betyr det jo ikke at jeg frafaller kravet mot nevnte rammemaker. Han må bare finne pengene selv.
Tror ikke han har tenkt på det.