I dag da jeg satt og tegnet kom jeg på at, faderullan, sametinget skal jo ha møte på lunsjrommet fram til lunsj og skal jeg ha kaffe så er det NÅH! Det kom jeg på fordi jeg plutselig hørte noen snakke samisk utenfor vinduet mitt.
Jeg sprang som en vind og ble akkurat nesten ferdig med kaffen før de toget inn. Samtlige handhilste på meg og selv om jeg gjentok at heihei, ja, Silje, men jeg skal ikke være her, så oppsto det en konsensus om at jeg skulle koke kaffe til dem. Nei, jeg skal ha all kaffen selv sa jeg og gikk, med den bittelille presskanna mi og da kom heldigvis hun som skulle holde møtet og som har kontor på samme bygg som meg og som jeg kjenner og som er årsaken til at jeg overhodet visste at sametinget skulle være på lunsjrommet. Nå har jeg hilst på alle, sa jeg og gikk inn på kontoret mitt.
Og nå hører jeg dem bort i gangen.
Og jeg har så lyst å være MED! På møtet. En av dem har jeg hilst på før, flere ganger, men det husket han åpenbart ikke, to vet jeg av, de andre var ukjente og av en for meg litt mystisk årsak synes jeg ikke det er rett at de skal holde på uten meg.
Nå må man huske at jeg hater møter og får møtemakk etter maks to minutter.
Likevel vil jeg inn dit.
Jaja.
Jeg får tegnet litt her, på barnerommet, mens de voksne snakker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar