Destruert

Jeg leser en blogg som jeg egentlig hater litt for alt er bare så sanselig hele tiden. TYKKE pledd, MYKE hansker, snø mot ansiktet, slåbroker av silke mot huden osv. Får spader.
Nå sitter jeg i min vintermørke stue med fyr i ovnen, tøfler på bena og bena på bordet, og utenfor vinduet står trærne hvite, hvite. Det spraker fra bjørkeveden.
Jeg er ikke bedre selv.
Jeg er dautrøtt, jeg og Jendor sto opp klokken 4.20 i natt, og da hadde jeg kjempet LENGE for å få opp øynene. Jeg var så fokusert på at vi ikke måtte forsove oss nå som the Stig var bortreist, at jeg bare fokuserte på å våkne og glemte og fokusere litt på hva klokken var. 4.21 gikk vi og la oss igjen og sovnet heldigvis begge to.

Etter å ha levert Jendor i barnehagen har jeg altså gått hjem igjen, og sitter her i sansehagen min. Det er ikke fordi jeg er så trøtt, det er fordi jeg skal låne atelieret til the Stig, som er i kjelleren, for der står mine fuktskadde bilder. Nå har jeg fått utbetalt erstatningen for dem. (For dere som har vansker for å følge med i alle rammekatastrofene: 1 ga jeg opp, 1 kjemper jeg videre med, og 1 har jeg fått utbetalt erstatning for.)
Nå skal jeg gå ned, ta bildene ut av rammene, skrive DESTRUERT over med svart sprittusj, og rive dem opp. Og sende dem til visningsstedet som har ødelagt dem og utbetalt erstatningen. Og det er litt sørgelig. Det er fint med penger, men jeg ville mye heller hatt bildene. Altså ikke disse fuktskadde bildene. Men de bildene jeg tegnet. Den gang. Jeg blir lei meg hver gang jeg ser på bildene. Det er ikke noe ekstra belastning å rive dem opp, det er bare hele greia som er sørgelig. Midt i det hele er jeg glad for at visningsstedet har vært så proft og ansvarlig gjennom det hele. Men herregud altså. Alle de fine bildene mine.
Nå. Én sak til avsluttet, iallefall.