Men helvette daaaaaaah!

Om to uker skulle jeg flytte inn i nytt ateliér,
men den gang ei, sa Murphy.
Jeg fikk se plantegningene vedlagt kontrakten, og selv om det ikke sto noe spesifikt på mitt tredve kvadratmeter store kontor om antall kvadratmeter, gjorde det det på nabokontoret som var tydelig større, og 31 kvadrat. I en sånn grov målestokk skulle det knapt vært synlig, så da måtte jeg maile og spørre om mitt tredve kvadratmeter store kontor kanskje ikke var 30 kvadrat, og nei, det var nok mer på størrelse med det jeg har i dag. To kvadratmeter større, kanskje. Bare på et stort rom da, istedet for to små.
Og jeg blir bare så inni helvettes SYYYYKT frustrert! Jeg vil flytte! Jeg var klar! Hva i  svarte er i veien med deg, universet, nå er det vel fanden meg min tur snart? Hve med litt medvind? Må det bestandig være sånn her med rammer og lesebriller og kontor og nå skal de fandenmeg legge ned barnehagen til Jendor også, er det rett? Hæ?

Og så kommer jeg (pliktskyldig) på at, azzå, født i Norge, hvit, norsk, middelklassebakgrunn (eller strengt tatt arbeiderklasse, men same same) sosialdemokrati, sikkerhetsnett og alt det der, jeg er født i medvind, jeg har allerede trukket gullbilletten.
Bare at innimellom så føles det som om min gullbillett er bittelitt mer frynsete på den ene kanten enn de andre sine!
Men ikke engang det kan jeg få meg til å tenke uten at det sier pling, pling pling i hodet: velferdsstat, norsk, hvit, ordnede familieforhold.

Jeg ville bare sutre litt uten at perspektivet skulle komme og klabbe meg i bakhauet! Er det for mye forlangt!? Jeg trenger en ny arbeidsplass og det er jo fette umulig i denne jævla industribyen der alle heller sitter og puger på lokalene sine fordi de ikke får Syd-Varangerpriser lengre! Heller tomt enn gå ned i pris! Og jeg må igang og jobbe snart! Hvordan skal jeg komme meg inn i disse tomme lokalene?
OG jeg har vondt i knærne! Og jeg har ikke ringt til tannlegen.





Som onkel Johannes engang skal ha uttalt: bannes, bannes, bannes!