Jeg jobber på, det nærmer seg utstillingsåpning men så mangler det en tape som må bestilles fra Oslo og frakta er dyrere enn tapen, og så jobber jeg på, men så mangler det en flaske tusj som må bestilles fra Oslo og frakta er dyrere enn tusjen, og bildene er hos rammemaker i Bodø så der er det bare å vente og håpe og jeg skulle hatt noe børsta aluminium i passe biter men jeg gidder ikke prøve å finne det engang og det som er bestilt fra Oslo er nå merket "sendt", men det betyr jo ikke akkurat at det kommer i den nærmsete framtid. Det er ikke helt praktisk å bo i distriktet.
Jeg får en invitasjon til å sende verk til juleutstillinga på Kunstnerforbundet, jeg leser og leser og det står masse om når man skal komme med verkene og hvilke papirer man skal ha med seg da, men den delen som gjelder kunstnere som ikke bor i oslogryta, den har de glemt, osloklubben, og jeg blir sur for første gang er det ikke.
Jeg får avslag fra finansklagenemnda, de behandler ikke erstatningsklagen, den er for komplisert til at det skal være tidseffektivt, og, tjah, jeg blir ikke så grusomt sur, ikke så grusomt skuffet, det har jo vært sånn hele tiden. Motgang. Jeg har spesifikt bedt dem behandle de verkene som ikke er rammet av konflikten rundt liming mellom meg og Bakklandet Rammeverksted, jeg har bedt dem se på disse flekkete bildene som er tapet med dobbeltsidig tape, som forsikringsselskapet har avvist å erstatte på grunn av konflikten rundt liming, men de er ikke limt har jeg sagt til forsikringsselskapet, de svarer ikke på det punktet, ikke første gang, ikke andre gang, ikke fjerde gang. Finansklagenemnda behandler heller ikke det punktet fordi saken er for komplisert på grunn av alt det andre med liming.
Og vet dere- Jaja. Jeg tenker jaja.
Jeg vet jo at rammemakeren lyver. Og jeg vet jo at rammemakeren selv vet at han farer med løgn, for han har innrømmet, høyt, tydelig og i klartekst at de har gjort feil. Flere ganger. Til meg, og til kunsthallen. Og så, da han skjønte at dette ikke gikk på kunsthallens forsikring- da ble det tyst. I åtte måneder. Før jeg fikk regningen for jobben, og inkasso da jeg purret på reklamasjonen jeg hadde sendt.
Han var ikke rederlig nok til å ta konsekvensene for feilen han visste han hadde begått, og overlot konsekvensene til meg.
Og JAJA. For jeg har rett. Jeg har den moralske retten, og det at han lyver gjør at jeg ikke får den juridiske retten. Men den moralske retten, den har jeg. Og det er den som spiller en rolle for et menneske.
Og nå er det over, og det er så deilig. Nå er det ikke flere klageinstanser så nå må jeg la det fare.
Og så må jeg lage plakat til utstillingen jeg skal ha her, jeg skal male plakaten for hånd, det tar mye lengre tid enn jeg har, men det er gøy, og jeg finner ut at det enkleste for å få teksten på rett plass er å bruke overheadmaskin, dette nymotens apparat, som jeg har lånt av noen i samme bygg for lenge siden til et helt annet prosjekt, men hm, overheadark? Må man vel ha om man skal bruke maskinen på konvensjonelt vis? så jeg sender en mail oppover ietasjene om de kanskje har ekstrautstyr, og de finner noen ark i arkivet, kom og hent! og det er også litt deilig å bo i Gokk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar