Uforholdsmessighet

Selv om jeg selv ser at fullskala raseri over noe man selv har gjort feil, ikke nødvendigvis er så konstruktivt, så hjelper det ikke. Jeg blir like sur.
Det er det der med materialtretthet. Som jeg har snakket om før. Nå er det over to år siden pappa døde, men det betyr bare at for meg har han nettopp dødd hver eneste dag i over to år.
Men det går såklart bedre, jeg vet jo det med både hjerte og fornuft.
Jeg er bare bittelitt rasende.

I går var nok den minst effektive fridagen jeg noengang har hatt. Vi ryddet i kjelleren, og rydding kan være bra for sinnet, men det er noe med det der å både vasse i pappa sine saker og tenke hvorfor kan han ikke bare steke elg i den der stekepanna SJØL! og oppdage kasser med enda mer kjøkkenutstyr, åja, har vi tallerkner vi ikke har bruk for her også...og ikke vite helt hva du skal gjøre med alle disse mengdene med ting. Men! Vi fant munnstykkene til støvsugeren, som vi har lett etter i to hele år. Neida, vi har ikke støvet ned i mellomtiden, vi har sentralstøvsuger, men det var nå jævla rart med de munnstykkene og vi trodde egentlig vi måttet ha kastet dem. Men sannelig hadde vi ikke satt den siste kassen vi pakket fra pappas hus, med masse essensielle greier, innerst og nederst sist gang vi ryddet i kjelleren! Og der var delene til støvsugeren også, for det siste vi gjorde var å støvsuge boden hans.

Vi fant også en eske med deler til batteriene og ladere til diverse, ved en tilfeldighet. Vi har to sånne vifter man setter på vedovnen etter pappa, enda nedpakket, og tenkte at vi tar dem på hytta, men eh hvorfor veier de ikke like mye? Og sannelig min hatt, der var alle greiene til bil og bilbatteri og motorvarmer vi har tenkt jo burde eksistere, men hvor? Ti poeng til søstra mi for å ha merkte eska så grundig, men ti tusen minuspoeng for å ha gjort det på innsida av lokket på en lukket eske.

Jeg forsøkte å selge unna litt på facebook. Jeg er litt mer klar for det nå. Hva har skjedd med folk på facebook? Før la du ut ting, folk bøy, og så kom de og hentet det. Nå skal det leveres på døra, og de byr ikke, de sender private meldinger om de kan få det for en hundrings. I går var det ei som sendte ei melding, om hun kunne få noen glass for hundre, men om jeg kunne levere, hun var så skral. Sukk, greit, tenkte jeg, man skal være grei med de skrale, men jeg sa at hun fikk by, for jeg hadde jo lagt det ut som budrunde og da var det rederligst for alle om det ble sånn. Men om jeg kunne levere hvis hun bøy? Ja JA.
Og så bøy hun femti kroner.
Og da ga jeg glassene til søstra mi.

Og ikke har vel JEG tid å sitte her å blogge om hvor uuuuuurettferdig alt er! Jeg har en milliard ting jeg skal gjøre! Jeg må gjøre dem! Jeg må finne energi til alt det positive som bare skal velte fram frem til utstillingen!

I dag tror jeg at jeg må få boller.