Fra den ene dagen til den andre

Det er festival her nå. Barents Spektakel, samtidskunstfestival, og da er det også mange andre ting som legges til stedet og tiden, som Kirkeneskonferansen som er en sånn politisk greie der man hører på programmets talere, dvs utenriksministere og sånt, og forsøker å få huka tak i en statssekretær i pausene eller trykket en utbygger opp i et hjørne. Åpning av Barents House.
Og kulturkonferanser såklart, det er mest bare prat og ikke så mange å huke tak i i pausene. 
 
Og, skal vi si, en trykket geopolitisk stemning og mye febrilsk omskriving av taler i pausene ettersom alt dette handler om og bunner i vårt gode, lange, nære og varme samarbeid med nabolandet Russland. Som i liten grad er fysisk tilstede på festival og konferanser i år. Men tok seg tid til dette.
Joda. Barentssamarbeidet, tommel opp, vårt bidrag til verdensfreden.

Jodajoda.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...