Hurra for fjerdefebruar

Åkei, jeg er kanskje litt mindre sur i dag.

Iallefall oppdaget jeg at sjette februar i år var veldig tidlig i februar, så tidlig som sjette, og at det bare var å få i gang symaskinen og produsere luhkka til mitt luhkkaløse barn, (som helt ifølge sitt DNA mottok nyheten om at det straks var sjette februar med reaksjonen "ånei! Jeg har jo ikke vevd ferdig beltet mitt!") og det er så deilig å sy, man løser problemer ettersom de oppstår og når man er ferdig så er man ferdig. Og det var jo bra at jeg heiv meg rundt, for selv om julekvelden ikke har noe å stille opp med som overaskelsesmoment sammenlignet med sjette februar, og jeg nå trodde meg forbi akkurat dét hindret, så oppdaget jeg plutselig at sjette februar i år er den fjerde februar, iallefall i skoleverket, 

men vi ble da ferdige. Jeg med å sy og bárdni med å godta og godkjenne resultatet.

 

 

Jeg kan slenge på et gullkorn fra barnemunn også. (Herregud for et grusomt uttrykk). Iallafalla, da vi la oss i går hadde vi denne samtalen:

Jendor: Mamma, du vet, at når æ blir så gammel at æ kan fløtte hjemmefra, kanskje æ fløtte hjemmefra. Æ å han Vasilij å han Neil har planlagt å fløtte til Oslo. Æ skal kjøre hjullaster!

Meg: Å? Koffer akkurat Oslo?

Jendor: Vi tenkte vi kunne bli Oslosamer.

<3 min lille oslosame.