Opprømthet

Jeg har i alle mine levedager hatt krangler gående med Posten. Jeg tror noe av problemet er at jeg forventer meg at når jeg sender post, så kommer den fram, og at når jeg får post, så får jeg mulighet for å motta den, mens Posten synes at jeg forventer meg i overkant mye av en liten bedrift med vanskelige logistikkmessige forhold, liten erfaring og dårlige konkuranseforhold som egentlig holder på med noe helt annet. 

Og så står vi der da, på hvert vårt nes, og prater ikke sammen. 

Hater dere ikke når folk som blogger vil skrive om noe men ikke vil si hva de skriver om? Ok for nå skal jeg skrive et sånt innlegg. 

Det hendte noe veldig gøy. På jobbfronten. Og jobbfronten er jo den fronten alle mine lesere bryr seg minst om, så allerede der har vel lufta gått ut av leseren to ganger, men det hendte faktisk noe veldig gøy. Og jeg aner ikke om det er hemmelig innser jeg nå, for det var det ingen som sa noe om, men ting på den størrelsesordenen pleier å være det, så jeg går bare ut fra det. Dette var en såpass uventet forespørsel at jeg har sjekket om avsenderadresse er ekte og også halvveis forventer at noen ringer og sier, du, vi var litt fulle her på jobb på fredag...

men så kommer jeg på at de ringte på en torsdag så jeg tror det er ganske sikkert. 

Tilgi meg for at jeg skriver et sånt innlegg, men ingen bryr seg jo egentlig om hva jeg jobber med, så SÅ spennende er det kanskje heller ikke, og så ble jeg så glad at jeg ble helt sliten hele helga av å ha vært så opprømt. 

Jeg tror det er i størrelsesordenen sånn ca "Person jobber på Posten, person får tilbud om å begynne å jobbe på den delen av Posten der post kommer fram." Da hadde person sikkert blitt skikkelig opprømt. 

Nå skal jeg ut og måke sne. Skavla foran oppkjørselen er høyere en bilen. Godt husholdningen ikke består av opprømt pingle med gikt og overmodig mann med dårlig rygg.