Postludium

Etter at Posten hadde forsikret meg to ganger om at posten var på Posten, dro jeg på Posten for å hente posten, og der var den, og de skjønte med en gang hvilken post det var for den hadde jo ligget der i månedsvis (men forrige gang jeg skulle hente den kunne jeg ikke få den for den var ikke der), og så fikk jeg den og så sa de
men du må betale hundre kroner.
Og da hadde jeg akkurat fått tilbake på kroner og øre det jeg en gang hadde betalt for å få den sendt til Grekenland, hvorfra den var returnert uten å bli utlevert, og nå skulle de jaggumeg ha penger fordi den var kommet i retur og hadde blitt liggende, hvilket den var blitt fordi jeg ikke fikk hentelapp og ikke fikk vite hvor den var
og da sa jeg
HVA! NEI NU VIL Æ KRANGLE
og da slapp jeg å betale de der hundre kronene. 

Jepp. 
Så da var vi ferdig med den historien. Til vi skal igang med neste.
 
Som et artig lite etterspill her kan jeg nevne at hun som sto foran meg i køen fikk utlevert to pakker. Den ene var smadret og den andre var svart av olje.

2 kommentarer:

Ingela sa...

Posten? Den finns alltså kvar i Norge? Jag bor numera i Frankfurt. Här får en paket genom alla möjliga och omöjliga leverantörer. En del bara lägger paketet utanför dörren. En del har protesterat om det inte finns en namnskylt på dörren och godtar knappt att jag visar legitimation. En del ids inte ringa på dörren och kolla att jag är hemma utan tar med paketet till div utlämningsställen. Spännande 😉

frk. Figenschou sa...

Ja, når jeg ringer til Posten så er det faktisk til Posten Den Norske AB, men når jeg sier at jeg drar på posten, så er det til et sted der de selger plastsko og kosmetikk og gamle julekalendere. Det er sjelden man får mulighet til å få det utlevert, men om man kan, og velger å betale for det (269 NOK) så kjører de forbi i en bil og hvisker navnet ditt og så sier de at du ikke var der for å ta i mot pakken etter at de hadde varslet deg og så må du ned til stedet med plastskoene og julekalendrene og hente selv uansett.

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...