Etter ti dager på sofaen har jeg endelig på meg voksenklær og er på jobb. Ikke så veldig spretten, og ikke etter å ha levert Jendor på skolen, for det ble så overskuelig at the fiksa the Stig, men jeg er her. Tipper the Stig føler han har gjort et skup på kjærestefronten, hittil i år har jeg vært syk 19 dager og bortreist i 8. Oh yeah.
Jeg har gått gjennom innboksen og svart på mail jeg burde svart på for lenge siden, og også litt uventet fått andedning til å sende en sint mail til Posten. Altså det er jo ikke uventet at man blir sint på Posten, men man kan ikke kontakte dem på mail, bare post (duh) eller telefon eller chat, men det må du gjøre i vanlig arbeidstid og om man for eksempel er på vanlig arbeid så rekker du jo ikke det. Men til slutt fikk jeg ringt (altså for den som nå synes jeg er usedvanlig vanskelig siden man jo har den kunnskapen at jeg er selvstendig næringslivende, så var det som mest viktig å få avgårde den klagen akkurat da jeg var i Oslo og satt på møterom og møtet i vanlig arbeidstid) og siden jeg til slutt fikk ringt, så sende de meg en mail som svar på klagen, og DEN kunne jeg svare på. Og det var bra, for svaret var som vanlig heihei godagmannen med økseskaftet.
Klage: pakke er kommet i retur og det står at mottaker har nektet å ta i mot pakken, dette medfører ikke riktighet. Pakke er dessuten sendt fra Kirkenes etter returen fordi Posten bruker to uker på å få sendt meg pakkelapp og jeg ikke rakk å hente den, den var sendt bort da jeg kom på Posten.
Svar: Det står vanligvis på returen hvorfor den er returnert. Pakken ligger fortsatt på posten.
HÆ
HÆ!
Gud man blir så irritert. Så da fikk jeg jo anledning til å fyre av noen linjer.
Og så fikk jeg en sms med hvor sannsynlig er det at du enbefaler Posten og Bring til dine venner og bekjente og så fikk jeg anledning til å svare 0 på den og alle påfølgende spørsmål.
NULL NULL NULL NULL NULL NULL OG NULL! (og en syver på vennligheten til den jeg hadde snakket med)
Men det var deilig altså! Jeg hadde ikke egentlig gledet meg så grusomt til å gå på jobb i mitt for trange, for mørke og for ubrukelige atelier, men endelig, ENDELIG fikk jeg revet kjeft på Posten, så fortjent!
Nå håper jeg at jeg ikke får korona med det aller første for jeg skulle så gjerne vært oppreist noen dager først, og fått trykket litt på datamaskinen og ikke svart på jobbmailen med toukersforsinkelser men heller med normal høflighet og tilstedeværelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar