Det grenser til en superkraft

Ja nå skal jeg ikke framstille meg som et nervøsere menneske enn jeg er. Jeg anser meg selv som ganske stabil, takler kriser ganske greit, litt finstilt på dårlig stemning. Osv. Men jeg har en sånn greie med at jeg våkner om natta og bare må sjekke at alle er i live. Det er litt slitsomt. Noen ganger er det mindre slitsomt for da ligger alle i samme seng som meg, så da er det bare følelsen av at "nå håper jeg sannelig ingen i denne senga ligger her og er døde" som er slitsom, mens selve sjekkingen bare er å strekke ut en hand, men innimellom ligger jo folk strødd rundt omkring både i andre senger og nede på sofaen, og da må jeg rundt og sjekke at alle puster. Særlig midt på natta har jeg egentlig ikke så lyst å drive med dette, og jeg prøver å si til meg selv at ja hva skal du gjøre om de er døde da? Da er det jo for sent uansett? men dette er ikke så virkningsfullt. 
Det er en av de beste tingene med å være borte, for om jeg bor på hotell så våkner jeg faktisk ikke og lurer å om alle i Kirkenes er i levende livet akkurat da, for jeg får jo uansett ikke sjekket. Så da bare sover jeg og står ikke opp og bekymrer meg overhodet ikke. 
 
Bortsett fra at jeg kanskje våkner og bekymrer meg for andre ting. Som foreksempel forrige gang jeg var borte, da jeg sov bekymringsløst store deler av natten til jeg en natt våknet med et indre TWAINGGG og bare "TRO når de der bibliotekbøkerne skulle vært levert inn?" Og da var det ikke snakk om å sove rolig og bekymringsfritt mer, og tre netter på rad våknet jeg av tanken på Roald Dahls den Kjempestore fersknen eller hva den het. 
Og man får jo sms når de skal leveres inn og alt. 

På en måte er jo bekymringen over biblioteksbøker å foretrekke framfor bekyringen over samtlige familiemedlemmers plutselige død, eller, på ALLE måter vil jeg si, men likevel, det er virkelig helt sinnsykt hvor bekymret man kan bli av tanken på et uklart lånegebyr i mangelen på noe større å bekymre seg om. 
Og det er vel en egenskap jeg egentlig kunne tenkt meg å si nei takk til, men det virker ikke som jeg har noe valg.

Ingen kommentarer:

Klar for dagen, klar for julen

-Jeg går opp og vasker badet, sa the Stig, og da svarte jeg ok da vasker jeg skapene på kjøkkenet, men det var løgn, for her sitter jeg en m...