Guttebursdag

Jendor har bursdag i påska, så vi feira på fredag sånn at det skulle komme noen før alle forsvant ut på hyttene sine.

Jendor ville egentlig ikke invitere alle guttene i klassen, og det har vært litt vanskelig å bestemme oss for hvordan det skal gjøres, for egentlig var det bare to han ikke ville ha med, og det går jo ikke. Han blir jo selv ofte ekskludert av sin bestevenn, så han skjønte tildels at det ikke gikk. 

Så vi inviterte alle 5 guttene i klassen, de voksne bestemte, pluss ei jente, som han ville ha med og som også har invitert ham i sin bursdag. Det virket logisk. Det er ikke plass til full klasse med 20 stk her hjemme hos oss uansett.

Så. Vi lagde en plan med to bordsetninger og to aktiviteter, frilek imellomtiden, ungene får bare være nede så har vi oversikt, ryddet bort bordene i stua så det ble plass til å leke, inviterte-

og vi hadde en kaotisk og utrivelig kveld. 

Jeg og the Stig mått hanke inn knivene våre som kom forbi fra der de hadde hengt (høyt) i gangen, smykkeskrinet mitt som kom forbi, holde hendene til han som sto og plukka all pynten av kaka, gi opp forbudet mot å hoppe i sofaen, jeg ble jokka på bakfra mens jeg hang opp plakaten til halen-på-grisen, en unge ble skrekkslagen dratt etter anklene ned trappa av en annen, de gikk fra bordet om de ikke ville ha/ikke likte og forsvant opp, og da måtte én voksen løpe opp mens den andre holdt fortet nede, jeg måtte ta ned leketeltet for de holdt på å knuse taklampa med det, de rev ned forhenget til fiskedammen så den ble bare halvveis gjennomført, de klatret opp på veggen via sofaen og dro ned pynten fra veggene,

og dette er det vi faktsik fikk med oss. Jendor hadde det ikke trivelig. Jendor syntes ikke bursdagen var noe særlig.

Jeg har, mot min egen samvittighets insisterende stemme, lovt ham at til neste år skal han slippe å invitere alle. Og det er vanskelig. Det er de ingen vil ha i hus man ikke vil invitere. Og så kan man si, det er én dag i året, det klarer vi, det kan han ofre, men det er bursdagen hans, og for ham er dette hver dag i året, dette er lærings- og lekemiljøet hans. Han sier at de får ikke si til læreren om de blir slått eller sparket før de har forsøkt å stoppe det selv. 

 

Alle skal med. Enig. Men det som skjer da er at de som er av den mer stille og forsiktige typen egentlig ikke får være med. For vi klarer oss når alle ressurser settes inn på de som drar andre ned trappa etter anklene. 

Det blir ikke rett uansett. Og ikke blir det lett uansett heller. 

Og ikke vet jeg helt hvordan vi gjør det til neste år heller. 

Feirer på Galapagos, kanskje.